På bakgrunn av min forståelse omkring ernæring, tarmmikrobiota og helse er jeg overbevist om at Biola og andre lignende meieriprodukter har en negativ innvirkning på mage-tarm og generell helse. Dette er slik jeg ser det viktig å trekke frem/dele, da svært mange inntar denne typen produkter i troen om at har en positiv effekt på deres helse. Senest i går faktisk snakket jeg med en kollega som har konsultert seg litt hos meg ift. mage-tarmproblematikk, og hun fortalte at hun hadde blitt anbefalt å drikke Biola. Som følge av omfattende markedsføringskampanjer som stiller Biola i et svært positivt lys når det kommer til mage-tarmhelse så har dette nå blitt standard advice – ‘drikk Biola, så får magen din det bedre’.
Slik jeg ser det er dette veldig uheldig, da Biola, Cultura, o.l. fra et evolusjonsbiologisk ståsted på ingen måte lever opp til sitt omdømme. Faktisk er det mye som indikerer at de har den motsatte effekten av det som hevdes. I denne artikkelen tenkte jeg å prøve å forklare bakgrunnen for dette synet.
Først, litt bakgrunnsinformasjon…
For å forstå hvorfor produkter som Biola kan være problematiske er det nødvendig å inneha litt grunnleggende informasjon om kroppens bakterieflora. Tarmmikrobiotaen er et svært komplekst økosystem bestående av et bredt spekter mikrober, med ulike genetiske forutsetninger. Disse mikroskopiske organismene bryter ned deler av maten vi spiser og produserer/utskiller diverse fettsyrer, nevrotransmittere og andre produkter som påvirkerer og regulerer alt fra tarmslimhinnen til immunsystemet til hjernen.
Det er vanskelig å overdrive hvor viktige dette samfunnet er for vår helse. Alt fra irritabel tarmsyndom til akne vulgaris (kviser) til autisme har blitt tett koblet til dets komposisjon (1, 2, 3, 4, 5). Det er ikke lenger noen tvil om at dysbiose, som kan defineres som en ubalanse i det mikrobielle miljø, spiller en svært viktig rolle i en rekke sykdommer og helseproblemer. Med andre ord, det å bygge og opprettholde en gunstig tarmmikrobiota bør være en hovedprioritet i helse og ernæringssammenheng.
Dette – at bakteriene som okkuperer kroppene våre er så viktige for vår helse – er jo også mye av grunnen til at produkter som Biola selger så godt. Tine og andre meieribedrifter har klart å overbevise oss om at de fermenterte meieriproduktene de produserer er gull verdt i tarmsammenheng. Problemet er bare at dette ikke henger på greip…
Problemene med industrielt produserte probiotika-produkter à la Biola
De inneholder en generisk/standardisert bakteriekultur
Hvert eneste glass med Biola du drikker tilfører akkurat de samme bakteriene. Det er ingen variasjon overhodet. Dette står i sterk kontrast til den typen mikrobiell eksponering vi er vant til og primet for som følge av millioner av år med evolusjon. I naturen er variasjon et nøkkelord når det kommer til mikrobiell stimuli. Gjennom jord og ulike planter, vannkilder og dyrearter har vi tradisjonelt blitt eksponert for et bredt spekter av mikrober, som oftest mindre doser av hver enkelt type. I lys av dette fremstår det å regelmessig tilføre kroppen forholdsvis store mengder av kun én, to eller tre spesifikke, nøye utvalgte bakterier som noe veldig kunstig/abnormalt.
Det fremstår også som problematisk sett i lys av det vi vet om kroppens mikrobielle samfunn, samt måten organismer og økosystemer fungerer. Det å regelmessig eksponere et økosystem for et stort antall ensartede ‘fremmede’ organismer vil ikke forventes å skape balanse eller harmoni, men snarere fungere som en perturberende forstyrrelse, uansett om organismene in question er ‘godartete’ eller ikke. Dette er også noe ledende forskere på tarmmikrobiota har trukket frem som en bekymring (6).
De inneholder et veldig snevert spekter av bakterier
Sett ift. andre mikrobielle samfunn, og da spesielt den veldig komplekse human mikrobiotaen, så fremstår den mikrobielle sammensetningen til produkter som Biola som ekstremt snever/simplistisk. Hvordan skal et produkt som bare inneholder et par typer bakterier kunne drive frem en sunn tarmmikrobiota, når det kreves et vidt spekter av organismer for å skape bredspektret funksjonalitet? Det sier seg selv at det ikke går. Man får ikke en jungel av å putte noen slanger, aper og insekter i samme rom.
Dette blir selvfølgelig litt satt på spissen, ettersom en rekke ulike organismer jo allerede vil være tilstede i tarmen, uansett hvor skadet/redusert mikrobiotaen måtte være. Det understreker/illustrerer dog noe veldig viktig, som er at man ikke kan bygge et flott tempel med bare et par materialer. Man trenger mange typer!
Det kan argumenteres for at hovedformålet med å innta probiotiske produkter à la Biola ikke er å tilføre de nødvendige elementene som kreves for å restaurere en mikrobiota som har blitt skadet av f.eks. bredspektret antibiotika, men snarere å ‘dytte’ samfunnet som helhet i en positiv retning gjennom å fortrenge ondartete organismer gjennom blant annet produksjon av melkesyre og bakteriosiner, men selv dette argumentet kommer til kort slik jeg ser det, da fordi det å eksponere tarmen for masse nye melkesyrebakterier vil forventes å ikke kun virke dempende/antagonistisk mot slemminger som C. difficile og diàre-fremkallende E. coli, men også gunstige mikrobielle elementer. Faktisk er jeg overbevist om at det å regelmessig tilføre en masse ‘probiotika’ er hemmende ift. å etablere og opprettholde mikrobiell diversitet og ro i tarmen. Dette gir ikke bare mening fra et evolusjonsøkologisk perspektiv, men støttes også av diverse forskning, inkludert en nyere studie på feltet (7).
De er basert på en matvare (kumelk) som vi mennesker har lite evolusjonær erfaring med
En av tingene meieriprodusenter ikke nevner i reklamene der de fremstiller melk og andre meieriprodukter som helsefremmende ‘næringsbomber’, fulle av muskelfremmende protein og benstyrkende kalsium, er at vi mennesker har svært lite evolusjonær erfaring med den typen produkter de selger. Det var ikke før svært nylig, evolusjonært sett, at melk og melkeproduserte produkter ble en del av den menneskelige kosten. Frem til kvegdrift ble en greie, så var melk reservert for spedbarn, og da kun melk fra vår art (Homo sapiens sapiens).
Dette er svært viktig å ta høyde for i ernæringssammenheng, da det at vi ikke har vært eksponert for melk og dens komponenter særlig lenge er en sterk indikasjon på utilstrekkelig genetisk tilpasning. Det at melk er en veldig spesiell type matvare, med en helt annen næringskonfigurasjon enn den typen mat vi har spist opp gjennom vår evolusjon, styrker denne mistanken. Forskning på feltet etterlater liten tvil: det er masse problemer med melk. Vi skal ikke gå inn på alle disse nå, da det faller utenfor rammene til denne artikkelen, men er du interessert, så kan du jo f.eks. ta en titt på et intervju jeg gjennomførte med verdens ledende ekspert på de epigenetiske effektene av melkekonsum.
Det som derimot er viktig å bringe opp ift. denne artikkelen er at vi mennesker evolusjonært sett ikke har vært eksponert for laktose/melkeelskende bakterier gjennom livet, da rett og slett fordi fermenterte produkter som f.eks. yogurt og Cultura ikke var en del av vår originale kost. Dette er viktig å ta til etteretning, da våre mikrobielle tilpasninger/’behov’ ble formet opp gjennom vår evolusjon via naturlig seleksjon (8, 9). Det å plutselig introdusere en ny type mikrobiell instans fremstår som pussig fra et darwinistisk helseperspektiv. Faktisk vil det forventes å ha en negativ effekt ift. tarmtilstand og immunregulering. Da gir det mye mer mening å se på hva slags mikrobielle eksponeringer vi historisk har blitt utsatt for, og på bakgrunn av dette legge til rette for eksponeringer som vil forventes å være gunstige sett ut i fra et tilpasningsperspektiv.
Hva med forskningen bak påstandene om at Biola et al. er bra for magen?
Du har kanskje hørt det blitt sagt at det er sterk vitenskapelig dokumentasjon for at den typen bakterier som finnes i Biola og andre lignende typer meieriprodukter er helsefremmende. Alt er jo basert på forskning nå om dagen. Leter du lenge nok og twister litt på tingene, så kan du finne støtte for så godt som alt. Med andre ord, det er viktig å være varsom i måten man vurderer og opparbeider seg informasjon på.
Når det kommer til den typen bakterier som benyttes i det meste helsekost og industrielt produserte, fermenterte meieriprodukter i dag, så er det ingen tvil om at de har vært gjennom mange studier. Lactobacillus rhamnosus GG f.eks., som benyttes masse i helsekostindustrien, er et klassisk eksempel på en såkalt probiotisk organisme som har vist seg å ha en effekt på ulike helsetilstander og endepunkter.
Det som dog ofte overses i probiotika-relaterte sammenhenger er at symptomlindringen typisk bare er kortvarig. Kort tid etter probiotika-tilføringen opphører, så opphører typisk også effektene. Som oftest er fokuset på f.eks. lindring av diáre, irritabel tarm eller stress, ikke på om tilskuddet faktisk ‘fikser’ det som ligger til grunn for de aktuelle problemene.
Det er viktig å være klar over at probiotiske melkesyrebakterier kan utføre en del av de samme funksjonene som en gunstig/normal tarmmikrobiota, inkludert inhibering av patogene organismer. Med andre ord, det ikke spesielt overraskende at mange som har en mangelfull, inflammatorisk tarmmikrobiotasammensetning føler akutt lindring ved inntagelse av syrnede melkeprodukter. Det er akkurat hva man skulle forvente. Dette trenger derimot ikke å bety at de aktuelle preparatene/bakteriene faktisk kurerer problemene. Mer sannsynlig er det at de har en symptomdempende effekt mens de passerer gjennom systemet og stimulerer tarmslimhinnen. Dette vil naturligvis oppfattes som noe positivt, men vil som tidligere nevnt faktisk kunne være negativt ift. å etablere et kompetent, fungerende nettverk der ned.
Et bedre alternativ
Det å regelmessig tilføre en haug med ‘probiotika’, og evt. gjøre seg avhengig av dette for å føle seg greit, fremstår for meg som en veldig kunstig måte å tilnærme seg helse på. Mer mening gir det å strebe etter å bygge opp og vedlikeholde en tarmmikobiota som står støtt på egenhånd og leverer de nødvendige funksjonene.
Den mest naturlige måten å gjøre dette på vil være å gjenskape elementer av den levemåten vi på bakgrunn av darwinistisk seleksjon har gode forutsetninger for å trives med. Dette inkluderer blant annet å føde på en naturlig måte (såfremt det er mulig), as opposed to via keisersnitt, innta variert, fiberrik plantemat og være svært forsiktig med antimikrobielle stoffer.
Når det kommer til mikrobiell eksponering, så fremstår det som mye mer fornuftig å gå for variasjon fremfor monotonitet. Det gir også mening å i hovedsak innrette seg mot kilder som vi har mye evolusjonær erfaring med, som f.eks. mormelk (til spedbarn), friske mennesker og planteføde. Tradisjonelt fermenterte grønnsaker er et åpenbart alternativ til Biola o.l. som ikke bare er basert på en matvaretype som vi har mye mer evolusjonær erfaring med enn melk, nemlig grønnsaker, men som også inneholder en mer naturlig og bredspektret bakterieflora enn de tulleproduktene man finner i meieriavdelingen i butikken. Den mikrobielle variasjonen fra produkt til produkt vil også være betraktelig større, spesielt hvis man bruker ulike typer grønnsaker til ulike batcher. Disse aspektene var mye av grunnen til at jeg for noen år siden satte opp og var hovedansvarlig for å gjennomføre den første kliniske studien noensinne på effekten av melkesyregjærede grønnsaker i behandlingen av irritabel tarm. Optimismen min vedr. dette har ikke avtatt. Det sagt, slik jeg ser det bør man selv med denne typen mer naturlige produkter være forsiktig med doseringen, slik at man ikke gjør mer skade enn nytte (Er du interessert i å lese mer om bruken av fermenterte grønnsaker i behandlingen av tarmproblematikk, så kan du sjekke ut denne guiden).
Kort oppsummert…
Biola og andre lignende probiotiske produkter har blitt markedsført som svært gunstige ift. å skape en sunn og velfungerende tarm. Evolusjonsbiologiske vurderinger stiller spørsmålstegn ved riktigheten til denne fremstillingen. Fra et slikt perspektiv gir det betraktelig mer mening med diversitet enn ensartethet.