For litt over 50 år siden, så ble det publisert en studie i det anerkjente tidsskriftet The Journal of the American Medical Association som satte svært uheldige føringer for dermatologien (den delen av medisinen som har å gjøre med hud og hudsykdommer). Studien, som ble satt opp med det formål å teste den utbredte ideen om at sjokolade er kvisefremkallende, fant ingen uheldig effekt av sjokoladekonsum (1). Den bidro dermed til å gi grobunn til en oppfatning som har preget feltet i mange tiår, frem til den dag i dag, og som har blitt formidlet til mang en pasient med uren hud: «det er ingen sammenheng mellom kosthold og kviser».
Går man studien fra 1969 nærmere i sømmene, så viser det seg dog at den har en rekke svakheter. Nyere og mer robust forskning har nå kommet til – forskning som tydelig peker mot at det var forhastet å kaste maten til side. Faktisk er det en del som peker mot at kosthold, ved siden av genetikk, kan være den faktoren som er av størst betydning for om vi får kviser eller ikke…
Ren hud: Den evolusjonære normen?
I våre moderne, vestlige samfunn, så får nesten alle kviser en eller annen gang opp gjennom livet. Ikke alle er like hardt rammet, men svært få unnslipper fullstendig. Dette står i sterk kontrast til det man har sett i tradisjonelle grupper, som lever mer i tråd og kontakt med naturen. Der, så er kviser langt mindre vanlig (2, 3). I én studie, gjennomført i 1990, så undersøkte den svenske forskeren Staffan Lindeberg helsetilstanden til befolkningen på Kitava-øyen i Papua Ny-Guinea. Ingen kviser var å spore blant de 1200 beboerne, og da heller ikke blant de 300 i alderen mellom 15 og 25 år (2).
Dette kan virke overraskende, sett i lys av hvor vanlig kviser er i våre moderne samfunn. I lys av evolusjonsbiologisk tenkning derimot, så gir det god mening. Én sentral komponent av det å reprodusere, og dermed bringe genene sine videre, er å tiltrekke seg en person man kan reprodusere med. I så måte er det en klar fordel å ha ren og fin hud, fremfor oljete og kvisete – som er noe vi vurderer som lite tiltrekkende. Det at uren hud er noe som byr oss imot indikerer at det er noe vi instinktivt assosierer med suboptimal helse og reproduksjonsverdi. Det er et tegn på at ting ikke er helt på stell, på linje med asymmetri, overvekt og vuggete gange.
I så måte vil man tenke at kviser er noe evolusjonen, med naturlig seleksjon som optimeringsmekanisme, aldri ville tillatt å naturlig latt seg fritt utfolde. Tradisjonelt sett, så har jo vi mennesker fått barn mye tidligere enn det vi i dag gjør, og det å være plaget med masse kviser i ungdomsårene vil i den forstand ha vært en tydelig ulempe. I visse tilfeller kan man hypotisere at kviser er noe som opptrer nettopp for å holde potensielle sjarmører på avstand i perioder når reproduksjon ikke er gunstig eller mulig, sånn som for eksempel gjennom deler av syklusen hos kvinner, men mer generelt, så vil det jo ikke være fordelaktig.
I det store og det hele er det mye som peker mot at kviser, i de mengdene vi i dag ser, er et nytt fenomen. Det er ikke en naturlig del av vår eksistens, men snarere et symptom på misforholdet mellom gamle gener og nytt miljø som nå eksisterer i de fleste deler av verden. Spesielt endret kosthold er av betydning…
Vestlig kost er kvisefremkallende kost
Kvisete hud karakteriseres av betennelse og endret mikroflora i huden, inkludert økt forekomst av Cutibacterium acnes (tidligere kalt Propionibacterium acnes) – bakterien som er sterkest knyttet opp mot kvisedannelse. Aknebehandlinger, slik som benzoyl peroxide, en vanlig ingrediens i kvisekremer, utøver mye av sin virkning nettopp ved å slå ned denne organismen.
Men hvordan oppstår så denne ubalansen til å begynne med? Er det noen underliggende ting som man kan gjøre noe med? Det å være tenåring, og dermed produsere mer talg (et fettstoff på huden), som gir bedre vekstvilkår for C. acnes, er vanskelig å gjøre noe med. Det man derimot kan kontrollere, er hva man putter i og på kroppen. Det er naturlig å ville dekke til kviser, i så stor grad man kan, ved bruk av kosmetiske produkter. Man bør dog være klar over at dette kan gjøre kvisesituasjonen verre, ved å ytterligere ubalansere hudens miljø og økosystem.
Når det kommer til hva man putter i kroppen, så er det flere ting som er av betydning. Den tydeligste koblingen, er opp mot glykemisk belastning og insulin (2, 4, 5, 6, 7). Sammenlignet med den typen kost som vi er vant med fra naturen, og som inntas blant grupper som har liten eller ingen kjennskap til kviser, så er moderne, vestlig kost svært glykemisk belastende. Dette betyr at den har en kraftig effekt på blodsukkeret vårt, hovedsakelig gjennom raffinerte karbohydrater. Myseprotein, som finnes i melk, er dog også en potent bidragsyter, via dets effekt på insulin og insulinliknende vekstfaktor (7). Med andre ord, så er det faktisk noe i det at melk gir kviser.
Utover dette så har man sett at det i akne vulgaris ikke bare foreligger endret hudmikrobiota, men også endret tarmmikrobiota (8, 9, 10). Dette kan legge forholdene til rette for kvisedannelse, ved å ha systemiske effekter på det mikrobielle og immunologiske miljø. Det kan også bidra til å forklare hvorfor antibiotika, administrert i kapselform, har vist seg å ha en effekt mot akne. En slik behandling vil forventes å ta knekken på en del trøbbelmakere. Den vil dog også selektere for antibiotikaresistens, samt bite over gunstig flora, og er i så måte ikke å anbefale.
Praktiske råd
Til slutt, så tenkte jeg å komme med noen praktiske råd som vil kunne være til nytte for deg som er plaget med kviser. Disse rådene vil ikke nødvendigvis gi deg perfekt hud, uten en kvise å spore, da andre faktorer jo også spiller inn, men hvis du følger dem, så er sjansene store for at du hvertfall vil oppleve en bedring.
- Fjern eller kraftig reduser mat som inneholder mye raffinerte karbohydrater (boller, brus, kjeks, bakervarer, sjokolade osv.)
Erstatt med f.eks. kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frø, fullkornsris og/eller frukt. - Ikke drikk melk, og hold deg borte fra proteinpulver (spesielt whey-/myseprotein)
Vær generelt restriktiv med meieriprodukter. Velg fortrinnsvis smør og/eller fermenterte produkter som rømme eller surmelk hvis du blir fysen på noe fra meieriet (Disse produktene har ikke samme effekt på insulin og vekst som melk og myseproteinpulver). - Eksponer huden for vitamin D rikt sollys
Juster eksponeringstid på bakgrunn av hudtype, underlag (hvor brun du er) og tid på døgnet. Unngå å bli brent. - Innta rikelig med fiber- og antioksidantrike frukter, grønnsaker og bær
Hvis mage-tarmhelsen din er dårlig, suppler med små doser tradisjonelt fermenterte grønnsaker. - Unngå eller begrens bruken av hudkremer og kosmetiske produkter
Vær spesielt varsom med oljete/fete produkter.