På denne siden har jeg samlet en del opplysninger om trening, ernæring og helse som for meg fremstår som veldig viktige og konsekvensielle, men som allikevel ser ut til å i stor grad ha uteblitt fra det offentliges oppmerksomhet. Opplysningene er basert på min forståelse av de aktuelle emnene, som igjen er basert på erfaringene, perspektivene og kunnskapen jeg har opparbeidet meg opp gjennom årene.
Visste du at…
… kropp, sykdom og helse kan forstås gjennom darwinistisk seleksjonstankegang
Kaos. Dette er kanskje det ordet som best beskriver den nåværende situasjonen i helse og treningsverdenen. Det å si at det ikke er en gjennomgående rød tråd som binder alle konseptene, teoriene og behandlingene der ute sammen blir en underdrivelse. På mange måter er det konflikt og uoverenstemmelse som råder, ikke orden og system, i den forstand at veldig mye av det som hevdes og presenteres fremstår som forskjellig – og i mange tilfeller motstridende. Ett sted kan man f.eks. finne info som indikerer at det beste for mennesket er å spise utelukkende planteføde, mens man en annen plass vil komme i kontakt med folk som hardnakket påstår at det er mye bedre å holde seg til kjøttprodukter. Lignende scenarioer finnes overalt, i den medisinske verdenen, i treningsbransjen, osv.
Det som svært ofte overses er at vi mennesker, som alle andre organismer, er formet gjennom evolusjon via naturlig seleksjon. Dette er ikke en hypotese eller ubegrunnet påstand, men snarere et veldokumentert faktum (1, 2, 3, 4). I tiden som har passert siden Charles Robert Darwin publiserte sitt magnum opus, On the Origin of Species, hvor han la frem et langt, overbevisende argument for naturlig seleksjon som kjernen i artenes opprinnelse og utvikling, har en massiv mengde bevismateriale ytterligere forankret de fundamentale evolusjonære konseptene han presenterte for verden.
Den voksende disiplinen evolusjonsmedisin stiller spørsmålet: Hvorfor er ikke dette noe man tar hensyn til og forholder seg til? Generelt er ikke evolusjon noe studenter innenfor helse og medisin lærer noe særlig om, og det er langt i fra noe fokusområde for offentlige helseorganer. Denne mangeltilstanden, som blant annet grunner i dogmatiske forestillinger, innarbeidede systemer, finansielle motiver og religiøse krefter, preger bransjen som helhet.
Darwinismen leverer på sølvfat et enkelt, men allikevel enormt konsept, nemlig Naturlig Seleksjon, ofte referert til som naturlig utvalg her i Norge. Det som gjør dette prinsippet så hardtslående er at det kan hjelpe oss å forstå så godt som alt som har med livet på jorden å gjøre, inkludert helsemessige forhold: alt fra hva vi er tilpasset å spise, til hvorfor vi eldes, til hva slags mikroorganismer vi har det beste forholdet til. Det er vanskelig å overdrive hvor viktig Darwins lære er for medisinen.
Ett ‘enkelt’ spørsmål setter evolusjonsvitenskapen på helseagendaen og endrer måten vi tilnærmer oss kropp og sykdom. Det er: Hva er vi tilpasset som følge av evolusjon via naturlig seleksjon?
… friske mennesker generelt trenger betraktelig mindre søvn enn betente og syke mennesker
Det sies at vi mennesker har godt av å sove minst 8 timer hver natt. Noen trenger litt mer og andre litt mindre, men generelt er 8 minimumsantallet å strebe etter, ikke sant? Tja… Denne oppfattelsen er på ingen måte helt på jordet. Den har dog noen svakheter, hvorav én er at den ikke tar høyde for at søvnbehov avhenger veldig av helsetilstand. Generelt kan det sies at friske mennesker, som lever på en måte vi er forholdsvis godt biologisk tilpasset, trenger en god del mindre søvn enn mennesker som er i dårlig helsetilstand og spiser og lever på en måte som ikke innfrir våre genetisk bestemte behov.
Dette fremstår som logisk med tanke på at infeksjoner og sykdom legger beslag på kroppens ressurser og krever beskyttelse og reparasjon av organer og vev, som igjen krever ro og hvile. Kroppen settes i et forsvars- og gjenoppbyggingsmodus, der hovedprioriteringen ikke er vekst, sosialisering og reproduksjon, men snarere å gjenopprette homeostase. Det underbygges også av forskning som viser at jeger-sankere som lever i en del av verden der store deler av menneskets evolusjon tok sted faktisk ikke sover spesielt mye (5).
Med andre ord, hvis du i gjennomsnitt sover noe mindre enn 8 timer, trenger ikke det nødvendigvis være en dårlig ting. Faktisk kan det være et godt tegn. Såfremt kvaliteten på søvnen er god og du føler deg bra, som i at du generelt ikke er sliten eller trøtt i hverdagen, tilbringer du antakeligvis den tiden på puta du har behov for, og vil mest sannsynlig ikke dra nytte av å strebe etter flere timer i drømmeland. Sover du derimot veldig mye, f.eks. i gjennomsnitt 9-11 timer hver natt, kan det være et tegn på at kroppen din ikke fungerer optimalt, kanskje fordi du ikke tilfører den det den trenger for å yte godt.
… mennesker som lever under omgivelser som ligner på den typen naturlige omgivelser vi har befunnet oss i gjennom størstedelen av vår evolusjon generelt er slanke, friske og tilfredse
Opp gjennom de siste par hundre årene har tradisjonelle, ikke-vestlige befolkningsgrupper som lever under forholdsvis naturlige omgivelser vært gjenstand for en rekke undersøkelser og studier. Én av tingene som konsekvent går igjen i observasjonene og rapportene som har blitt lagt frem er at mennesker som lever i takt med naturen og i hovedsak livnærer seg av jakt og sanking generelt er friske og slanke, i den forstand at de i minimal eller ingen grad er kjent med sykdommer og helseproblemer som f.eks. fedme, diabetes, høyt blodtrykk, kronisk depresjon, hjerte-karsykdom og kviser (6, 7, 8, 9, 10) – tilstander som i dag er veldig utbredt og legger store beslag på menneskers liv i mange deler av verden. Selv sammenlignet med såkalt friske vestlige mennesker fremstår urfolk vanligvis som helsemessig og mentalt ‘overlegne’/på et annet nivå (6, 11). De er selvfølgelig ikke immune mot infeksjoner, sykdom eller vonde tanker, men er generelt betraktelig mer robuste og vigorøse enn den ‘denaturaliserte’ moderne mannen og kvinnen. Gjennomsnittlig levealder er lavere enn hos oss, men dette er i hovedsak på grunn av høy barnedødelighet, ikke livsstilsrelaterte tilstander som fedme, diabetes eller kreft.
Paleontologien gir en lignende fremstilling av menneskets tilstand, i den forstand at den peker mot at våre forhistoriske jeger-sanker forfedre generelt hadde betraktelig sterkere, friskere og mer velbygde kropper enn bøndene som kom etter dem, og også i stor grad oss som lever i dag (8, 12, 13, 14, 15, 16). Dette kan kanskje virke overraskende for de av oss som tenker at den moderne medisinen har gjort underverker og at vi er friskere enn noensinne, men gir faktisk god mening fra et vitenskapelig, darwinistisk perspektiv, i den forstand at vår biologi ble formet opp gjennom vår evolusjon, under veldig andre forhold enn de vi lever under i dag. Med tanke på overlevelse og reproduksjon er det gunstig å ha en slank og sunn kropp og en mentalt velfungerende hjerne, spesielt under naturlige omgivelser. Med andre ord, det er ikke spesielt overraskende at disse kvalitetene er innebygd i det humane genomet og er så fremtredende under naturlige forhold.
… betennelse er grunnlaget for svært mye lidelse
En utbredt oppfatning i dagens samfunn virker å være at ‘all sykdom er forskjellig’ og krever individuell analyse – et syn som gjenspeiler og opprettholdes av det moderne medisinske apparatets segregerte natur. Det er naturligvis noe sant i det at ingen to sykdommer er helt like. Det er dog viktig å være klar over at ‘alt’ henger sammen. Hvis noe er feil ett sted i systemet, vil det antakeligvis være problemer – eller hvertfall antydning til problemer – andre steder også, noe som synliggjøres av at mange sykdommer og helseproblemer ofte opptrer sammen.
Det å kun fokusere på ett spesielt fremtredende og symptomatisk område, som man kunne gjort i behandlingen av f.eks. en malfungerende industrielt produsert maskin, vil typisk ikke få en særlig langt. For å virkelig komme noen vei, må man ta tak i de underliggende problemene. Denne påstanden understøttes av forskning som knytter sykdommer sammen via felles årsaksfaktorer. Betennelse, også kalt inflammasjon, fremstår som spesielt viktig i denne sammenheng, da det spiller en sentral rolle i en rekke lidelser, inkludert depresjon, kronisk utmattelsessyndrom, autoimmun sykdom og aterosklerose (17, 18, 19, 20, 21).
Betennelse i seg selv er ikke noe unaturlig, men snarere en programmert kroppslig reaksjon på angrep og skade. Problemet oppstår når immunaktiveringen ikke avsluttes, men snarere forblir kronisk tilstede, noe som ofte er tilfelle i dagens verden, hvor vi er omringet av betennelsesfremmende agenter som ‘junk food’, sigaretter og diverse farmasøytiske preparater (22, 23).
… bakkekontakt er viktig
Forholdsvis ‘nylig’, i forbindelse med at vi mennesker gradvis gikk fra å leve ute i det fri til å bo i store bygninger og kjøre rundt i biler og busser, skjedde det noe vi ikke bet oss særlig merke i, men som kan sies å være ganske dramatisk: vi mistet bakkekontakten! Fra å være i direkte fysisk kontakt med jordens overflate, via bare eller minimalt dekkede føtter, begynte vi å gå med sko med tykke såler laget av kunstige materialer og tilbringe mesteparten av tiden innendørs, på et nivå over bakken.
På kort tid ble noe som alltid hadde vært en naturlig del av menneskets liv i stor grad borte. Fra et evolusjonsbiologisk perspektiv fremstår dette som bekymringsverdig. En rekke forskningsfunn peker mot at denne bekymringen er legitim, i den forstand at ‘earthing’ eller ‘grounding’ ser ut til å være viktig med tanke på å skape fysiologisk balanse (24, 25, 26). Det å være knyttet til bakken og dets elektriske impulser er ikke noe ‘alternativt’, men snarere en ekstremt naturlig del av det å leve på jorden. Det er på ingen måte et panacea, men burde vurderes i helserelaterte sammenhenger ved siden av mer profilerte og omtalte ting som ernæring, fysisk aktivitet og søvn.
… kunstig belysning kan ha en veldig negativ innvirkning på søvn og helse
I dagens moderne samfunn er vi eksponert for kunstig lys fra alle kanter. Lamper, mobiltelefoner, biler og komputere gir et veldig annet lysmiljø enn det vi er vant med som følge av å ha tilbragt millioner av år i omgivelser der naturlig lys, avgitt av sol og bål, var den eneste formen for belysning. Dette er noe mange ikke tenker særlig mye over, men som absolutt er verdt å ta til etterretning, da det har fysiologiske konsekvenser.
Studier har blant annet vist at eksponering for kunstig lys på kvelds- og nattestid har en negativ innvirkning på regulering av døgnrytme, delvis fordi det motvirker produksjonen av hormonet melatonin, som er viktig for å frembringe og kvalitetssikre søvn (27, 28). Dette er ikke spesielt overraskende med tanke på at lys, og da spesielt kraftig belysning, evolusjonært sett har vært et sikkert signal på dagtid – en tid det det generelt er gunstig å være våken og ‘alert’, i motsetning til søvnig.
… helsetilstand er av stor betydning for motstandsdyktighet mot infeksjoner og smittsomme sykdommer
Strategien med hensyn til forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer og pandemier i dagens verden kan i stor grad oppsummeres som ‘kill & avoid’, noe som reflekteres av vår enorme bruk av antimikrobielle produkter, deriblant antibiotika, antibac og sterke rengjøringsprodukter, og vårt fokus på å unngå eksponering for patogene organismer/smittebærere. Noe det derimot har vært forholdsvis lite fokus på er viktigheten av helsetilstand for motstandsdyktighet mot infeksjoner.
Det anerkjennes at noen tilstander, som blant annet fedme og diabetes, medfører nedsatt forsvarskapasitet mot visse smittsomme trusler, men utover det, er ikke livsstil og helsetilstand noe det har blitt lagt særlig mye vekt på. Det er uheldig, ettersom studier overbevisende viser at ting som ernæring, fysisk aktivitet og soleksponering/vitamin D syntese påvirker immunologisk regulering og kapasitet (22, 29, 30, 31, 32), samt at sammensetningen til kroppens bakterieflora er av stor betydning for motstandsdyktighet mot smittsomme farer, som f.eks. klamydia, HIV og herpes (33, 34, 35, 36, 37).
… tarmhelse er essensielt med tanke på generell helse og mental velvære
Det er vanskelig å overdrive viktigheten av det som skjer i tarmen for hva som skjer i resten av kroppen. Hvis du har en sunn og god tarm, er sjansen stor for at resten av kroppen din også er er i forholdsvis fin form. Har du derimot en ubalansert og syk tarm, vil garantert også andre deler av kroppen din være i dårlig forfatning, da blant annet fordi mye av immunforsvaret vårt sitter og reguleres i tarmen.
Fra et vitenskapelig perspektiv er egentlig ikke dette en kontroversiell uttalelse, i den forstand at tarmdysfunksjon har blitt koblet til en helg haug med lidelser, alt fra tarmkreft til type-1 diabetes til autisme (38, 39, 40, 41, 42, 43). Det er heller ikke en ny oppfattelse, noe som synliggjøres av Hippocrates sin betraktning om at “All disease begins in the gut”. Allikevel er det noe som ikke har vært bredt allment kjent. Dette kommer nok delvis av at det konvensjonelle medisinske apparatet historisk sett har lagt veldig lite vekt på hvordan tarmen og dens mikrobielle beboere påvirker resten av kroppen. Økt fokus på dette området vil potensielt kunne ha en svært positiv effekt på folks medisinske forståelse og tilstand.
… menneskesinnet kan forstås via evolusjonær/darwinistisk tenkning
Vi mennesker har lett for å forstå at dyr i naturen handler slik de gjør fordi de streber etter å overleve og reprodusere. Dette er noe vi ser på som en ganske naturlig del av biologien og ikke noe vi har for vane å stille spørsmålstegn ved. Vi forstår at mange fugler trekker sørover når vinteren kommer fordi de har problemer med å overleve i kulden, at ulver jakter i grupper fordi det gjør det lettere for dem å få has på store, saftige bytter og at påfuglen bruker sin fjærdrakt til å demonstrere styrke og gode gener.
Men når det kommer til vår egen art – Homo sapiens sapiens – virker vi veldig forvirra. Vi ser ut til å tro at vi er sidestilt fra resten av naturen – noe annerledes. Dette er tydelig reflektert i psykologiens verden, hvor man i likhet med resten av helsebransjen finner en hel haug med ulike konsepter, teorier og behandlingsmetoder. Det er generelt lite samsvar, i den forstand at det ikke er noen rød tråd som binder ting sammen. På mange måter er det også her kaoset som råder.
Hadde vi innsett at vi, som alle andre organismer, er et produkt av evolusjonære prosesser, hadde nok ting sett veldig annerledes ut. En sterk sak kan bygges for at Charles Darwin, ikke Sigmund Freud, burde være mannen vi setter vår lit til i psykologiske settinger. Dette understrekes av evolusjonspsykologien, som vektlegger at hjernen ikke er unntatt fra resten av kroppen, i den forstand at den også er et produkt av evolusjon (44, 45).
… overdreven trening kan være like ille som fysisk inaktivitet (om ikke verre)
I dagens samfunn er det forholdsvis mye fokus på farene med fysisk inaktivitet. Og med god grunn: det er ingen tvil om at stillesitting representerer en viktig årsak til moderne sykdom, og da spesielt tilstander relatert til metabolsk helse, som fedme og type-2 diabetes. Det sagt, det er viktig å være klar over at det kan være minst like ille å trene veldig mye som veldig lite, spesielt hvis det som utøves er noe vi mennesker har liten eller ingen historisk erfaring med, som f.eks. ekstrem kroppsbygging eller maratonløping. Slike aktiviteter tærer på muskler, immunsystem, hjerte og ledd (46, 47, 48, 49, 50), samt går hånd i hånd med ekstrem spising, noe som forverrer risikoprofilen.
Fra et evolusjonært perspektiv er det tydelig at vi er godt tilpasset mye og variert aktivitet (46, 51, 52). Dog vil det meste av aktiviteten ha foregått på lav til middels intensitet. Gåing, blant annet som en del av jakt og småsyssel i og rundt leir, var uten tvil hovedaktiviteten til våre fjerne forfedre. De løftet og bærte også ting når det trengtes og løp og spurtet innimellom etter (og fra) ville dyr, men vil naturligvis ikke ha deltatt i Iron Man løp eller fulgt et rigid kroppsbyggingsprogram. Dette er noe det er viktig å ha i bakhodet, da det er vår evolusjonære biologiske arv som setter de grunnleggende rammene for vår fysiske kapasitet og tåleevne (51, 52).
Hvis man f.eks. har som mål å bli skikkelig sterk eller utholdende, må man naturligvis trene mye. Man burde hvertfall gjøre det, om man skal komme noen vei. Man kan dog gjøre lurt i å ta i betraktning hva vi formodentlig er genetisk tilpasset på bakgrunn av vår evolusjonære fortid (spesielt så har det blitt argumentert for at utholdenhetsutøvere har mye å lære av å se tilbake i tid, og da spesielt til den paleolittiske perioden i menneskets utvikling (53)), samt moderere treningsmengden og intensiteten på en slik måte at man i så stor grad som mulig beskytter ens kroppslige helse. Mer er ikke nødvendigvis alltid bedre, selv når det kommer til noe så gunstig som fysisk aktivitet.
… elektromagnetisk stråling ikke er ufarlig
Moderne teknologi åpner unektelig for mange muligheter. Den bringer dog også med seg mange farer. Nettmobbing, dataspillavhengighet og skjønnhets- og popularitetspress i sosiale medier er noe av det vi hører mye om. Noe det har vært mindre snakk om, er elektromagnetisk stråling.
Som følge av at vi i dag benytter langt mer trådløs teknologi enn tidligere, eksponeres vi for betraktelig mer stråling enn tidligere. Belastningen har nådd astronomiske nivåer sammenlignet med det den for bare 100 eller 50 år siden (54). I evolusjonsbiologisk forstand er dette skremmende. Det er åpenbart ikke noe vi er tilpasset.
Allikevel har det ikke fått noe særlig plass i den offentlige helsedebatten. Man har fått høre at det sitte med datamaskinen i fanget og ha mobilen i lommen kan gi dårligere sædkvalitet. Bekymringsmeldinger i forbindelse med utbygging av 3G, 4G, 5G, osv. har også sporadisk sluppet til, men dette har ofte blitt stemplet og avfeid som ubegrunnet skremselspropaganda fra “alternative” miljøer. I det store og det hele har det vært lite snakk om problematikken i ledende medier.
Flere fagfolk har i mange år ropt varsko og manet til forsiktighet og føre-var tenkning, men sett seg overkjørt av den sterke telekommunikasjonsindustrien og jaget etter mer utvikling og teknologi. En stor og voksende mengde forskning peker mot at vi burde lyttet til deres advarsler (54, 55, 56, 57, 58).