Saker og temaer som har skapt mer blest enn andre.
Fermenterte grønnsaker og tarmflora
I motsetning til probiotikakapsler, inneholder fermenterte grønnsaker et naturlig økosystem.
I 2023 publiserte jeg en artikkel på forskersonen om fermenterte grønnsaker. Den er basert på egen forskning og fundering som begynte mer enn 10 år tidligere. Jeg hadde lenge vært interessert i de terapeutiske mulighetene som ligger i fermentert mat, og da spesielt fermenterte grønnsaker, som jeg hadde konkludert med at har et spesielt potensiale. Etter å ha gjennomført en klinisk studie på området, samt skrevet mye om temaet, var det på tide å samle det jeg hadde kommet frem til vitenskapelig.
Publikasjonene gav temaet hjul og rulle på. Fra før av var det allerede en del her til lands som lagde og spiste fermenterte grønnsaker, men disse var i stor grad en del av «nisjemiljøer» på nett og i sosiale medier (Én spesielt aktiv fermenterer jeg hadde vært i kontakt med er Bente Brunvoll, som lenge hadde kjørt kurs og delt tips og oppskrifter på sosiale medier og fermentering.com). Min forskning bidro til å i større grad bringe fermenterte grønnsaker til Ola og Kari Nordmann. Den har blitt omtalt i blant annet VG (PDF) og TV2, jeg har flere formidlingsinnlegg – som dette og dette – her på siden, og jeg har også hatt gleden av å snakke om konseptet i undervisning og foredrag, deriblant på forskningsseminar, for Mage-tarmforbundet og under fagdag om tarmen.
En stund i etterkant av reportasjene kom jeg i snakk om ernæring med noen i badstuen på treningssenteret, og fermenterte grønnsaker ble nevnt (ikke av meg). Har det blitt en greie? Det er neppe en snakkis på linje med periodisk faste, vitamin D eller vegetarkost, men det har definitivt blitt noe flere kjenner til. Oppmerksomheten skyldes utvilsomt at mange sliter med mage-tarm og er på søken etter løsninger for å få det bedre. Fermenterte grønnsaker er et appetittlig prospekt i denne sammenheng.
Jakt og kjønnsroller
Mannen, ikke kvinnen, er optimalisert for jakt.
I starten av 2024 publiserte jeg et tilsvar til en reportasje på forskning.no. I reportasjen ble det hevdet at kvinner kan ha vært vel så involverte og dyktige i steinalderjakten som menn. Jeg reagerte på en rekke påstander som etter min oppfatning ikke er i tråd med hverken fysiologien eller antropologien. De stemmer heller med det vi ser på gymmen eller idrettsbanen.
De ekstraordinære påstandene hadde i forkant fått litt oppmerksomhet internasjonalt. Etter mitt innlegg ble de også en større greie her til lands. Jeg er ganske sikker på at interessen har å gjøre med at mange opplever at det foregår en ideologisk fordreining av virkeligheten, spesielt rundt ting som kjønn og rase.
I kjølvannet av artikkelen ble jeg invitert til flere podkaster – Podkasten Villmarksliv, Lurås og Ganske aktuelt med Kenneth Bergh. Førstnevnte la grunnlag for en sak i bladet Jakt. Jeg er glad dette ble en greie, da det potensielt kan bidra bittelitt til å holde ting mer planta på jorda.
Ernæring og immunsystem
Oppfatningen om at ernæring burde vært vektlagt ovenfor folket, bunner først og fremst i en anerkjennelse av at det har en kraftig påvirkning på immunsystemet.
I starten av 2022 fikk jeg publisert en artikkel om betydningen av kosthold i forsvaret mot COVID-19 og annen smittsom sykdom. Det var en artikkel jeg hadde prøvd å få inn flere steder, men uten suksess. Ingen ville kjøre den. Jeg var dog overbevist om at den hadde noe ved seg, og fortsatte å prøve å få den ut. Hadde ikke forskersonen kjørt den, er det mulig jeg hadde gitt opp, da jeg var ganske motløs etter gjentatte avvisninger.
I lengre tid hadde jeg vært veldig frustrert over mangelen på helse- og ernæringsfokus i koronaformidlingen. Alt handlet om vaksiner, spriting og smittevern i de store mediene. Kosthold ble sett på som noe alternativt – noe man ikke visste om hadde en effekt og som ikke var verdt bryet midt oppi det hele. På bakgrunn av min mangeårige interesse for matens betydning var jeg på grensen til forskrekket av denne holdningen. Slik jeg så det, var det godt grunnlag for å si at det vi putter i munnen har en stor innvirkning på vår motstandsdyktighet mot farlige bakterier og virus.
Det var også det jeg uttalte i artikkelen, samt i en tidligere kronikk i samme bane. Jeg stilte spørsmålstegn ved motstandskampen, som jeg oppfattet som alt for snever og korttenkt, og fremhevet forskning som støtter opp om idéen om ernæringsforsvar. Saken fikk en del oppmerksomhet. Jeg tror mange lengtet etter å se matens betydning anerkjent. Frem til da hadde det i hovedsak vært «alternative» sider som skrev om dette. Artikkelen ble delt og plukket opp av en journalist, som kjørte en sak om temaet i VG (PDF). Jeg ble også invitert til NRK radio. Forhåpentligvis har saken bidratt til å sette ernæring mer på kartet i motstandssammenheng.
Kosthold og kviser
Kviser er sjeldent eller ikke-eksisterende blant grupper som lever og spiser på et tradisjonelt vis – fra urfolk langt oppe i nord, til jeger-sankere i Afrika, til øybeboere i Stillehavet.
I 2025 publiserte jeg en artikkel om kosthold og kviser på Forskersonen. I den sammenfattet jeg vitenskapelig informasjon som viser en tydelig kobling mellom det vi spiser og hudens tilstand. Jeg fremhevet at akne ikke er en uunngåelig del av den menneskelige eksistens, som demonstrert av den langt lavere forekomsten i ikke-vestlige samfunn og blant naturfolk, og at aspekter ved vår moderne kost virker triggende.
Formidlingen ble plukket opp av en reporter hos Bymag, som lagde en sak om tematikken. Tidligere har også VG kjørt en reportasje der jeg uttaler meg spesifikt om proteinpulver (PDF) – muligens er den mest problematiske matvaretypen av alle når det kommer til kviser. At så mange unge uvitende heller nedpå melk, og benytter proteinprodukter, er foruroligende i lys av koblingene til hudsykdommen som forårsaker så mye uro og lidelse hos gruppen.
Poenget mitt er ikke at alle kviserammede vil få klar og fin hud ved å endre hva de spiser, men at ernæring er viktig. Det bør vektlegges i kartlegging, forebygging og behandling. Holdningen at det vi spiser ikke er av betydning for om vi får kviser eller ikke, smuldrer under vekten av vitenskapen som nå eksisterer. Spesielt forskeren Bodo Melnik, som jeg tidligere har intervjuet, har vært svært aktiv og bidragsytende på området.
Stråling og helse
I øst-europeiske land opererer man med langt strengere grenseverdier enn det som er nedsatt i Norge og vesten, nettopp fordi man er bekymret for de mer subtile effektene av kronisk eksponering.
I 2022 hadde jeg en artikkel i Dagens Medisin om stråling (PDF), og i 2024 presenterte jeg et evolusjonsperspektiv på problematikken på Litteraturhuset. Som medforfatter og seminararrangør står Einar Flydal – Norges bauta på strålingsfronten. I en årrekke har han kjempet mot den ukritiske utbyggingen av trådløs teknologi her til lands. Urokkelig har han stått på vitenskapens side i møte med uforsvarlige grenseverdier, kunnskapsfattige makthavere og pengesterk industri. På bloggen einarflydal.com skriver han om de mange farene ved den moderne strålehverdagen – ikke bare for oss mennesker, men også insekter og andre dyr som eksponeres.
Det er på høy tid at stråleproblematikken tas på alvor. At eksponeringsnivåene er så lave at de ikke utgjør en fare holder ikke vann i møte med den massive mengden forskning som viser biologiske effekter. Vi omringes i dag av trådløs kommunikasjon, og det blir bare mer av det, i tråd med at samfunnet digitaliseres ytterligere. Dette kan over tid bli avslørt som en helsekatastrofe ikke så ulik den vi har sett for kreftfremkallende tobakk eller resistens- og dysbiosegenererende antibiotika.
Da jeg delte saken i Dagens Medisin på sosiale medier ble den likt, spredd og kommentert på av mange. Det er tydelig at det er en gruppe individer der ute som er opptatt av nettopp dette med stråling. Noen er overfølsomme og plages betydelig av det usynlige kommunikasjonsnettverket. For dem er ikke det trådløse et eventyr, men et mareritt. Dessverre er hovedstrømsmediene uvillige til å rokke ved oppfatningen om at stråling er ufarlig og at vi bør revurdere vårt syn på den. Det å gjøre det betraktes fortsatt som noe «alternativt». Utrolig synd, da dette nok er blant de viktigste helsesakene i vår tid.
Antibac og motstandsdyktighet
Det få ser ut til å være klar over er at desinfeksjon bringer med seg mange problemer.
Jeg uttalte meg under koronapandemien svært kritisk til spriting, i innlegg på min Facebook-side og i artikler, på egne sider, Forskersonen og i VG (PDF). Denne formidlingen fikk litt øyne på seg, da den gikk mot en rådende kampstrategi. Slik jeg så det, var det høyst sannsynlig at massespritingen gjorde mer skade enn nytte.
Under pandemien jobbet jeg deltid i barneskolen. Der ble jeg vitne til totalt ukritisk bruk av desinfeksjonsmidler, på små hender, elektronisk utstyr og overflater. Alt ble smurt inn. Farene ved slik praksis – oppblomstring av resistente bakterier, skadede bakteriefloraer og ødelagt hud – ble oversett. Det var forferdelig å tenke på skadene man forårsaket.
I tiden etter pandemien har antibac-bruken gått ned, og det har blitt noe mer oppmerksomhet rundt ulempene, men det er fortsatt mye uvitenhet der ute. Dette fikk meg i slutten av 2023 til å igjen reise saken, i et innlegg som oppsummerer hovedfarene.
Proteinpulver og helse
Proteinpulver er et kraftig prosessert produkt med en veldig annen næringssammensetning enn det menneskekroppen er tilpasset.
Jeg har advart mot proteintilskudd ved flere anledninger, deriblant her, her og her. Slik jeg ser det er det å helle nedpå proteinshakes noe av det verre en kan gjøre på ernæringsfronten. Min skepsis ble i 2024 plukket opp av en reporter, som produserte en VG-sak om temaet (PDF). I den uttaler jeg meg spesielt om den dokumenterte koblingen til kviser.
Svært mange av de lidelsene vi plages med i samfunnet i dag er knyttet til forstyrret tarmflora og overstimulering av insulin. I så måte er det bekymringsverdig at såpass mange inntar et kraftig prosessert proteinprodukt, pakket med kunstige tilsetningsstoffer, som utøver en ekstraordinær slagkraft på begge disse områdene. Fra forskningen vites det at isolert og konsentrert melkeprotein har en kraftig påvirkning. Andre varianter kan også være problematiske.
Markedsføringen på området har vært så sterk og målrettet at mange lever i den tro at proteinshakes gjør dem godt, ikke bare på muskelfronten, men også på helsefronten. De er ikke klar over den negative påkjenningen. I min formidling har jeg rettet oppmerksomhet mot skadevirkningene, med det formål å gi folk et bedre grunnlag for informerte helsebeslutninger.
Vaksiner og seleksjonspress
Selv om alle mennesker i hele verden hadde fått 3 vaksinedoser, ville ikke det vært tilstrekkelig for å stoppe de svært hurtig utviklende koronavirusene.
Under koronapandemien fikk befolkningen inntrykk av at vaksinene ville bringe virusene til grunne. Man festet enorm lit til dem – i nyhetssendinger hadde man løpende oppdateringer om vaksinasjonsdekning, helseautoriteter kom med kraftige vaksinasjonsoppfordringer, og de uvaksinerte ble uglesett og i visse tilfeller ostrakisert fra det gode samfunnsselskap.
Personlig var jeg veldig skeptisk til det som ble formidlet. Mest av alt fordi jeg så det som overveiende sannsynlig at vaksinering ville gi utløp for resistente virusvarianter. Det var også det som skjedde. Pandemihåndteringen tydeliggjorde mangelen på evolusjonsbiologisk forståelse i medisin og samfunn.
Jeg prøvde å slippe gjennom i hovedstrømsmediene med darwinistiske advarsler, men til ingen nytte – der var det stengt for det meste som gikk imot det offisielle narrativet. Jeg fikk dog delt mine bekymringer på Facebook, i innlegg som fikk en viss oppmerksomhet, og etter hvert også på Forskersonen, når det mot slutten av 2022 åpnet seg for mer dissenterende innspill. I artikler har jeg snakket om alternative motstandsstrategier, feilinformasjon som ble gitt og koblingen mellom vaksinene og påfølgende overdødelighet.
Periodisk faste og helse
Forskning peker mot at periodisk faste kan bidra til å styrke og
ivareta helsen generelt, forebygge
flere kroniske sykdommer, og bidra
til vektnedgang.
Jeg bidro i 2022 og 2024 til saker i VG om periodisk faste: én om helsefordelene (PDF), og én om vektkontroll i ferien (PDF). Jeg har trukket frem at periodisk faste gir god mening, evolusjonært sett, og at det gir økt fettforbrenning. Tidligere har jeg intervjuet Mark Mattson – verdens ledende ekspert på området.
Periodisk faste er ingen panasé, og det er heller ikke noe som passer for alle (spesielt personer som trener veldig mye kan ha problemer med å få i seg nok kvalitetsmat om de kraftig begrenser spisevinduet). Men slik jeg ser det er det noe mange kan ha godt utbytte av å legge inn i livet. Det å sporadisk gå på tom mage er noe vi mennesker alltid har gjort (frem til mat ble kontinuerlig tilgjengelig).
Det er ikke uvanlig å oppleve bedre kognitiv funksjon, økt produktivitet og vektnedgang. I så måte synes jeg det er fint at dette er noe som har fått økende oppmerksomhet. Det greieste for de fleste er å hoppe over frokosten, for så å spise første måltid litt utpå dagen.
Reproduktiv biologi og feminisme
Kvinner lider når de opptrer som menn.
Jeg har skrevet en del om mannens og kvinnens reproduktive innstillinger, og hvordan progressiv samfunnsideologi, som søker å jevne ut alle kjønnsforskjeller, skaper problemer i dating, samliv og samfunnet som helhet. I 2024 gikk jeg i artikler for Aporia Magazine inn på farene med moderne feminisme og hva vi tiltrekkes av. Aporia er en nettside dedikert til evolusjonære innsikter i psykologi og samfunnsliv, som høster mange lesere og har et aktivt kommentarfelt.
På egne sider har jeg blant annet skrevet om negative konsekvenser ved seksuell frislippelse, biologien bak #metoo (en sak som senere ble gjengitt hos iNyheter) og hvordan paternitetsusikkerhet har formet mannens psykologi. Dette er ting jeg oppfatter som svært viktig å ta opp, da det har brede og langstrakte påvirkninger på liv og helse. Ideologi, ikke biologi, er grunnmuren i dagens dannelse og politikk, noe som omsvøper oss i en illusjon og gjør at mange ikke er klar over iboende kjønnsforskjeller.
I samfunnet ligger det en tro om at ulikheter nesten utelukkende bunner i etterhengende barrierer og holdninger, ikke gener, og at det å fjerne dem vil gjøre oss lykkeligere og bedre stilt. Det etterstrebes å få like mange kvinner som menn inn i militæret, fylle opp omsorgsyrker med flere mannlige arbeidere og fjerne konservative normer og idealer. Det mener jeg er feil vei å gå. Istedenfor å prøve å viske ut det som gjør oss forskjellige, mener jeg at man bør anerkjenne og feire det unike i det feminine og det maskuline.
Melk og helse
Melk er ikke vanlig mat.
Jeg har gjentatte ganger reist advarsler om melk, i podkaster, samtaler, videoer (som denne) og artikler (som denne, denne og denne). I 2017 gjennomførte jeg et intervju med Bodo Melnik – verdens klart fremste ekspert på området. Han har publisert en rekke vitenskapelige arbeider som dekker skadevirkningene av melkekonsum. Her i Norge står meieriindustrien og deres reklamer så sterkt at befolkningen er innsvøpt i et budskap om at melk er bra for kropp og sjel. At det å drikke melken til et annet pattedyr er veldig spesielt, og gir abnormal fysiologisk utvikling og funksjon, har ikke nådd forbrukerne.
Gjennom nesten hele vår evolusjonære utvikling var melk forbeholdt nyfødte og små barn, og da kun melk fra vår art. Dagens melkedrikking står i sterk kontrast til denne bakgrunnen. I melk finner vi spesielle proteintyper, vekstfaktorer, hormoner og immunstoffer. Disse er ypperlige ressurser for en kalv i vekst, men ikke for et menneske. At melk får stå såpass ukritisert i sentrum av det norske kostholdet illustrerer hvor frakoblet ernæringsfeltet har vært, og fortsatt er, fra biologien og naturen. Tar vi ikke høyde for hvordan ting er innordnet av Moder Jord skaper vi store problemer for oss selv.
Holdningsproblematikk og korrigerende trening
Tiltak kan gi bedre positur, funksjon og robustisitet!
I 2011-2014, da jeg var aktiv som personlig trener i SATS, ble jeg oppmerksom på vanlige ubalanser og avvik i kropp og bevegelse. Jeg observerte mønstre – ting som gikk igjen hos mange. Spesielt svai korsrygg, fremoverlente kontorskuldre og manglende aktivering av sete og kjerne var noe jeg så mye av. Gjennom utforsking og eksperimentering kom jeg frem til en rekke strategier for å forebygge og reversere problematikken, samt smerter og skader knyttet til den.
I ettertid utviklet jeg guider og videoer på engelsk der jeg delte mine innsikter. Dette gav, uten at jeg på noen måte hadde forventet det, utspring i online coaching-forespørsler og oppdrag som involverte nettopp korreksjon av dårlig kroppsholdning og bevegelsesmønster. I forbindelse med oppstarten av denne nettsiden formidlet jeg en del av erfaringene mine også på norsk.
Jeg har delt øvelser for korsryggsmerter, snakket om skadeforebyggende og holdningskorrigerende trening og fremhevet muskelgrupper som er spesielt viktige å trene. Jeg har også delt teknikktips relatert til blant annet bekkenkontroll, nakkestilling, hoftehengsling, skulderposisjonering og vektdistribuering. Setter man seg inn i disse teknikkene, og benytter de i praksis, vil man oppnå et bedre bevegelsesmønster og en sunnere og mer balansert fysikk.