Tidligere i år uttrykte jeg i VG at periodisk faste kan gi betydelige helsegevinster. I det siste har diskusjonen om dette temaet blusset opp. Én ting som ikke har kommet tydelig nok frem er det darwinistiske argumentet for å hoppe over frokosten.
Fra et evolusjonært perspektiv vil man forvente at vi mennesker er godt tilpasset å gå kortere perioder uten å spise. Dette følger av at mat ikke var lett tilgjengelig i den typen miljøer vi har utviklet oss i gjennom millioner av år.
Våre jeger-sanker forfedre måtte jobbe for føden. De var avhengige av å ha kropper og hjerner som fungerte godt, spesielt når de navigerte deres lokale omgivelser i søk etter ville dyr og planter å fylle magen med.
Dette kan nok virke som en fjern eksistens i dag. Det er dog slik vi har levd gjennom størstedelen – mer enn 99.5% av utviklingen til vårt genus, Homo – av vår evolusjon. En levemåte som har satt dype spor i menneskelig biologi gjennom naturlig utvelgelse av fordelaktige karakteristikker over tusenvis av generasjoner.
Ser vi til de få gjenværende gruppene i verden som fortsatt praktiserer en slik livsstil, er Hadza-folket i Tanzania, Afrika, spesielt interessante, ettersom de lever i en del av verden hvor store deler av vår evolusjon tok sted og har vært gjenstand for omfattende undersøkelser. Besøkende har rapportert at det hos dem er vanlig å spise første ordentlige måltid litt utpå dagen, etter at de har fått tak i honning, bær, frukt, rotvekster eller viltkjøtt – hovedbestanddelene i deres kosthold (1).
Vi kan naturligvis ikke si med sikkerhet at dette er slik ting fungerte også i tidligere tider, ettersom våre fjerne forfedre jo ikke førte dagbok over når de spiste. Men at mat var mer begrenset og sporadisk enn det er nå, er hevet over enhver tvil. Det ofte hørte argumentet om at dette ikke er relevant i dag fordi gjennomsnittlig levealder er lavere i mer naturlige omgivelser kommer til kort av flere grunner, deriblant at dette i hovedsak er forårsaket av høy barnedødelighet, ikke ernæringsrelaterte tilstander (2, 3).
Dette betyr ikke nødvendigvis at det å spise sjeldnere er gunstig for alle grupper. Barn, syke, eldre, gravide og idrettsutøvere har spesielle behov, og bør derfor vurderes for seg. Det er også et spørsmål om det er forskjell på menn og kvinner på området. Historisk har vi hatt ulike roller, og det er en mulighet at kvinner generelt kan ha spist noe mer regelmessig enn menn, i ledd av det å være sankere.
Det evolusjonære perspektivet gir dog en sterk indikasjon på at periodisk faste, som i sin enkleste form innebærer å spise første måltid først litt utpå dagen, vil være gunstig for mange. Dette er også det vi ser i den store og økende mengden forskning på området.
Positive effekter på kognitiv funksjon, hormonfølsomhet og cellerenovasjon er noe av det som har blitt rapportert (4, 5, 6, 7, 8). Alle disse påvirkningene gir god mening i lys av den evolusjonsbiologiske forventningen om at vi er genetisk rustet for et liv som involverer å periodevis gå på tom mage.