Matforsyningsstatistikk viser at det har vært en jevn nedgang i forbruket av melk de siste tiårene (1). I snitt drikker hver person i dag mindre enn halvparten så mye som i 1989. Da var totalforsyningen av melk 175 kg per person per år, mens det i 2020 hadde gått ned til 78 kg. Går vi lenger tilbake, til 1979 eller til etter krigen, finner vi enda større forskjeller sammenlignet med i dag.
Meieribransjen vil utvilsomt si at dette er en negativ utvikling. Mange ernæringsfolk vil nok tenke det samme. Biologiske betraktninger, kombinert med nyere forskning på området, peker dog mot at det er en gunstig trend…
Melkens rolle i naturen
Ernæringsfeltet har vært fokusert på vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer. Matens rolle i evolusjon og natur har i mye mindre grad blitt anerkjent og vektlagt.
Melk har innenfor dette paradigmet fremstått som ypperlig føde, pakket med protein, kalsium og annen næring. Det faktum at den hvite væsken vi tilfører kroppene våre egentlig er formet spesifikt for å fremme vekst og utvikling hos unge kyr har havnet i skyggen. Det nevnes ikke i reklamer og overses ofte i faglige studier, diskusjoner og anbefalinger på området.
Dette er høyst uheldig, ettersom det har store konsekvenser for menneskelig helse.
Det at melk er innrettet mot pattedyrs avkom vises tydelig i dens sammensetning. Alle vet at kumelk inneholder mye kalsium. Det er noe vi har blitt fortalt siden vi var små og som repeteres som et mantra i meieribransjens reklamer. Men de færreste har nok tenkt over hvorfor det er sånn. Grunnen er enkel: det skal mye kalsium til for å bygge et stort og sterkt kuskjellet.
Lignende koblinger eksisterer for de andre stoffene i melk. Alle utøver en funksjon: en funksjon som er knyttet til vekst og utvikling i arten Bos taurus, bedre kjent som storfe. Tar man en nærmere kikk på proteinene, finner man at de er av en spesiell type, som kun finnes i melk, og som har unike effekter på vekst og hjerne. Man finner også at melk inneholder veldig mye mer enn vanlige næringsstoffer, inkludert diverse vekstfremmende faktorer og hormoner som progesteron og østrogen (2, 3).
Dette bør få oss til å stille spørsmålet: Er melk noe vi egentlig burde drikke?
Om gorillaer hadde blitt gitt morsmelk fra brystet til en kvinne tilhørende vår art, Homo sapiens, som føde gjennom hele livet, tror jeg alle hadde sett på det som noe veldig rart og unaturlig. Det å drikke kumelk er så innarbeidet i vår kultur at vi ikke ser på det på samme måte, men det er jo samme konseptet. Man tar melk fra ett pattedyr og gir det som føde til et annet.
Ernæringsvitenskapelige betraktninger
Gjennom nesten hele vår evolusjonære utvikling var melk noe man inntok helt i starten av livet, og da kun melk fra egen art og hovedsakelig fra egen mor. Det relativt nye tilskuddet av ikke-human melk i kosten vår har gitt en tilpasning inn mot sukkeret laktose. Det har dog ikke vært tilstrekkelig tid eller seleksjonspress til at bred genetisk justering til denne veldig spesielle typen føde har funnet sted. Dette understøttes av moderne analyser av melks hormonelle og fysiologiske effekter og deres rolle i helse og sykdom.
Ettersom melks rolle i naturen er å støtte opp om og stimulere til vekst hos unge pattedyr, vil det være naturlig å forvente at inntak av melk gjennom barne- og ungdomsårene kan gi økt vekst. Dette er nettopp det man ser i forskningen (4, 5, 6). Mange vil nok se på det få høye barn som noe positivt. Problemet er at det kommer med en kostnad. Den økte lengdeveksten er satt i sammenheng med økt risiko for benbrudd senere i livet (7, 8).
Regelmessig inntak av melk er også blitt koblet til sykdommer som Alzheimers, prostatakreft, brystkreft, diabetes og akne vulgaris (9, 10, 11, 12, 13). Noe av den mest interessante forskningen på dette området har å gjøre med melks effekt på mTORC1, et proteinkompleks som står sentralt i regulering av metabolisme og vekst i kroppen. Melk stimulerer dette komplekset blant annet gjennom dens innhold av insulinliknende vekstfaktor, forgrenede aminosyrer og genregulerende stoffer kalt miRNA (11).
Det at en rekke nyere studier stiller melk i et dårlig lys har fått flere forskere til å innta en mer kritisk holdning til denne delen av vårt kosthold. Deriblant to av de mest profilerte og meritterte ernæringsforskerne i verden, Walter Willett og David Ludwig, begge professorer tilknyttet Harvard Universitet. Ganske nylig konkluderte de i det ledende medisinske tidsskriftet The New England Journal of Medicine med at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å anbefale melk som en del av et helsefremmende kosthold (7).
Er det noen farer ved å kutte melk fra kostholdet?
Kort sagt: Nei. Det er ikke farlig å ikke drikke melk. Det inneholder ingenting som du ikke kan få andre steder. Det sagt, så er det et par næringsstoffer man bør være litt obs på. Dette gjelder i hovedsak kalsium og jod.
I Norge, samt i andre land med høyt inntak av melk og andre meieriprodukter, har vi blant de høyeste forekomstene av benskjørhet i verden. Dette viser tydelig at det å innta mye meieriprodukter og kalsium i seg selv ikke gir et robust skjelett.
En annen ting som taler mot at melk er nødvendig for et sterkt skjelett er at våre jeger-sanker forfedre hadde betraktelig sterkere ben enn det vi har (14, 15), på tross av at de ikke inntok meieriprodukter overhodet. Med andre ord, her er det flere faktorer som spiller inn. Disse inkluderer spesielt fysisk aktivitet, vitamin D (som er viktig for opptak av kalsium fra tarmen), vitamin K og syre-base balanse. Det å kun fokusere på kalsium er for snevert.
Det sagt, så er kalsium naturligvis av betydning for skjelett og ben. Spesielt om man kutter alle eller nesten alle meieriprodukter bør man sørge for å inkludere andre kilder til dette mineralet i kosten, som nøtter, frø og grønne bladgrønnsaker. Når det kommer til sporstoffet jod, er sjømat (spesielt hvit fisk) og egg gode kilder.
Produkter som ost, rømme, smør og yoghurt er laget av melk, og bærer dermed med seg karakteristikker fra den. Det å gå inn på alle disse produktene faller utenfor denne artikkelen, men kort sagt, er min anbefaling å begrense meieriprodukter generelt. Én av hovedforskjellene mellom melk og andre produkter er at kumelk har den unike og komplekse strukturen tilpasset kalvers biologiske karakteristikker og behov intakt. Dette gjør den spesielt potent, og spesielt problematisk for menneskelig helse.