I går kveld ble jeg stående på volleyballbanen å snakke med en vennine av meg som fortalte at hun har ADHD. Dette kom opp etter at jeg hadde kommentert at hun virket litt rastløs – alltid masse energi og manglende evne til å sitte stille. Som ernæringsmann dreide jeg naturlig nok etter hvert samtalen over mot kosthold og spurte henne om det er noe hun har fokus på. Det var det ikke. Hun kunne ofte gå lenge uten å spise, sa hun, og når det først ble noe påfyll, ble det fort ferdigmat.
Dette overrasket meg ikke noe særlig. Faktisk var det det jeg forventet å høre, da min erfaring er at det å tenke ernæring er unntaket, ikke normen, blant psykisk syke – og også til en viss grad syke generelt. Dette bunner nok utvilsomt i stor grad i at ernæring generelt ikke er noe som tillegges særlig mye vekt av det konvensjonelle medisinske apparatet. Dette er veldig uheldig slik jeg ser det, da et gunstig kosthold kan være svært utslagsgivende, ikke bare i forebygging av sykdom, men også som en del av behandling.
Mer enn drivstoff
Ernæring har gjennomgående effekter på hele organismens struktur og funksjon. Alt fra tarmslimhinnen til leveren til hjernen påvirkes av det vi spiser – ikke bare fordi alle cellene og vevene i kroppen trenger energi, i form av næringsstoffer/ATP, for å være operasjonelle, mens også fordi ernæring har en markant regulerende effekt på kroppens generelle fysiologiske tilstand. Er matinntaket gunstig sett opp mot evolusjonær tilpasning og behov, vil overenstemmelsen med systemenes instillinger være god, mens hvis kostholdet er på avveie, vil kroppens maskineri også være på avveie: blodårer forkalkes, hjernestrukturer forsømmes og betennelsesfremmende stoffer skaper kronisk disharmoni.
Det at ernæring har en kraftig påvirkning på kroppens tarmflorasammensetning, immunfunksjon og antioksidantforsvar fremhever dets viktighet i bekjemping av sykdom. Gjennom ernæring har man en enorm mulighet til å styrke kroppens naturlige forsvar mot infeksjoner og sykdom! Det å la denne muligheten gå ubenyttet er slik jeg ser det uforsvarlig i medisinsk sammenheng.
Et utvalg lidelser som er tett koblet til kosthold
Her er noen av svært mange sykdommer og helseproblemer det er godt grunnlag for å si at er tett koblet opp mot ernæring….
- Hjerte- og karsykdom
- Tarmkreft
- Irritabel tarmsyndrom
- Akne vulgaris (kviser)
- Autisme
- Benskjørhet
- Depresjon
- Diabetes
- Kronisk utmattelsessyndrom
- Revmatisk artritt
Praktisk implikasjoner
Er du plaget med kronisk sykdom kan du gjøre lurt i å gjøre ernæring en hovedprioritet i livet ditt! Sluntrer du unna, vil det ha uheldige konsekvenser, og du vil med stor sannsynlighet aldri komme fullstendig over det som plager deg. Dette gjelder spesielt hvis det er snakk om plager relatert til mage-tarm, immunsystemet eller hjernen.
Akkurat hvilket ernæringsopplegg som vil funke best for deg vil avhenge av helseavvikets natur, samt andre faktorer, og må (eller hvertfall burde) i så måte tilpasses deg og dine behov, helst av en dyktig behandler med kunnskap omkring klinisk ernæring. Det sagt, det er visse grunnleggende prinsipper som gjelder for så godt som alle, uansett bakgrunn og helsetilstand. Det å fokusere på disse tingene kan potensielt få deg veldig langt – og i kombinasjon med annen relevant terapi, kanskje hele eller nesten hele veien 😉
Kort oppsummert…
Ernæring er essensielt ikke bare i forebygging av svært mye sykdom, men også i behandling. Vektlegger man ikke kosthold går man glipp av en enorm mulighet til å fremdrive markante, gjennomgående fysiologiske endringer som støtter opp om motstand og bekjempelse av kroppslig lidelse. Spesielt viktig i denne forstand vil det være å forholde seg til grunnleggende prinsipper for god ernæring, samt gjøre tilpasninger på bakgrunn av individuell helsetilstand.