Opp gjennom årene jeg studerte ernæring på skolen lærte jeg mye nyttig: strukturen og bruksverdien til makronæringsstoffene, de ulike vitaminene og mineralenes funksjon i kroppen, fordøyelsesmekanismer, statistikk og mye mer. Grunnleggende vitenskapelige prinsipper, konsepter eller teorier som binder de mange forskjellige tingene jeg lærte om sammen fikk jeg derimot ikke noe særlig kjennskap i. Hvis ingen slike samlende universalkunnskaper eksisterer, ville det jo vært helt greit at det ikke var pensum. ‘Problemet’ er at de finnes – vi lærte bare ikke om dem.
Det at det finnes grunnleggende vitenskap som binder sammen og kan brukes til å forstå hele ernæringsulamitten var noe jeg til en viss grad visste den gang jeg studerte, og noe som har blitt enda mer klart for meg i årene som har gått siden da. For meg er det ikke nødvendigvis så viktig å vite en masse faktadetaljer om noe. Jeg er mye mer interessert i å forstå de grunnleggende tingene, da jeg oppfatter det som det viktigste for å virkelig forstå noe, inkludert det å se sammenhenger og resonnere seg frem til plausible forklaringer og løsninger på observasjoner og problemer. I ernærings- og helsesammenheng er det i denne sammenheng slik jeg ser det ingenting som er viktigere enn evolusjonsvitenskapen…
Ingenting innenfor ernæring gir mening i fravær av evolusjonsbiologisk lys
Våre kropper, samt alle andre organismer på denne jorda, er grunnleggende et resultat av evolusjon, i den forstand at vår genetikk er en konglomerasjon av replikerende elementer i ‘konkurranse’ med andre alternative elementer av lignende natur. Arvelig informasjon som er gunstig for overlevelse og reproduksjon under de aktuelle forholdene har til enhver tid økt i omfang, som følge av naturlig seleksjon, mens ugunstig materiale har falt bort. Dette er essensen i det å forstå evolusjon, og for meg også essensen når det kommer til å forstå ernæring og helse.
Tar man ikke høyde for at vi, inkludert våre fordøyelsesprosesser og metabolske systemer, er av darwinistisk natur, er det å finne frem til de dype svarene i ernæring så godt som umulig. Dette følger av at ernæringstilpasning og behov grunnleggende er en biologisk bestemt innordning med bakgrunn i miljødrevet genetisk seleksjon over evolusjonær tid. Svar på spørsmål som: Hvorfor trenger vi vitamin C, mens visse andre dyr ikke har det behovet? Hvorfor tiltrekkes vi av energitung, sukkerrik mat? Hvorfor tåler de fleste europeere melk, mens det gir mange i visse andre deler av verden magesjau?
Nettopp hvorfor-spørsmålene krever evolusjonær tenking! Hvordan-spørsmålene derimot vil ofte lettere kunne besvares ved hjelp av fysiologi, og da spesielt detaljkunnskap omkring celler og vev. F.eks. vil man ikke kunne gi et detaljert svare på et spørsmål som har å gjøre med akkurat hvordan glukose tas opp i cellene ved å ha kunnskap om evolusjon og Darwins lære. Det man dog vil kunne danne seg et bilde av er hvorfor vi har utviklet glukoseopptagende funksjoner in the first place.
For å sette det litt på spissen, så kan man si at den evolusjonsbiologiske vinklingen representerer dybdeforståelse/kunnskap, mens den fysiologiske vinklingen representerer overflate- eller detaljforståelse/kunnskap. Dette betyr ikke at sistnevnte er irrelevant – på ingen måte. Det signaliserer dog noe viktig, nemlig at det er noe helt grunnleggende man går glipp av hvis man som ernæringsperson ikke får kjennskap til evolusjonsbiologi.
Praktiske implikasjoner: Nytteverdien av evolusjonsbiologisk forståelse
På bakgrunn av det foregående avsnittet har du nå mest sannsynlig forstått den grunnleggende teorien bak tanken om at evolusjonsbiologi er viktig i ernæringssammenheng – eller i hvert blitt noe mer oppmerksom eller nysgjerrig på koblingen. Det naturlige neste steget blir nå å se på hva nyttverdien av slik forståelse er. Gir det oss egentlig noe praktisk å kunne dette med evolusjon?
JA! Slik jeg ser det gir det oss masse…
Matvarevalg
Kjenner man til Darwins lære, samt vår arts ernæringsmessige forhold over evolusjonær tid, har man et godt grunnlag for å gjøre gode, helsefremmende matvarevalg på butikken, i den forstand at man kan finne frem til og ta utgangspunkt i det vi formodentlig er best tilpasset å spise. Har man også kjennskap til fysiologi og moderne ernæringsforskning, er man ekstra godt stilt.
Informasjonsvurdering
I dagens verden har vi tilgang til en haug med informasjon, hvorav en del har å gjøre med ernæring og helse. Kjenner man til evolusjon har man slik jeg ser det en enorm fordel når det kommer til å vurdere kvaliteten og påliteligheten til informasjon man blir eksponert for, da man da vil kunne analysere den i lys av evolusjon.
Kunnskapsopparbeidelse
Det er lettere å tilegne seg ny forståelse og kunnskap hvis man kjenner til grunnleggende evolusjonsbiologiske prinsipper, da man vil kunne sette nye ting man lærer i darwinistisk kontekst, samt bruke prinsippene til å resonnere seg frem til mulige forklaringer og svar på ting man observerer og opplever.
Argumentasjon
Man vil kunne ha en fordel i seriøse diskusjoner hvis ens uttalelser bygger på fundamentale vitenskapelige prinsipper, ved at man hele tiden vil kunne trekke inn/vise til disse prinsippene. Det vil kunne gi en slags rød tråd i ens argumentasjon og få det en sier til å fremstå som solid/forankret.
Kort oppsummert…
Ernærig ligger tett opptil biologien, i den forstand at organismers fundamentale ernæringsmessige tilpasninger og behov er genetisk forankret. Dette er noe det generelt er lite fokus på i dagens ernæringsutdanning og virke, noe som er svært uheldig, ettersom slik forståelse fremstår som essensiell for å oppnå en dyp forståelse av ernæring og helse.