For et par uker siden fikk jeg lyst på noe godt og karbohydratrikt. Mest av alt, så følte jeg for å spise boller. Jeg gikk derfor ned på Kiwi rundt hjørnet, hvor jeg endte opp med en spesielt fristende bollepose i hånden. Før jeg bevegde meg mot kassa måtte jeg, ‘interesse-/yrkesskadet’ som jeg er, selvfølgelig sjekke ingredienslisten.
Herregud den var lang! En haug med tilsetningsstoffer – e-stoffer en masse!
En oppfatning er at slike ingredienser, som kan være alt fra konserveringsmidler til emulgatorer til søtningsmidler til fargestoffer, er harmløse. Dette vises ved at det er fettet og sukkeret i maten folk i hovedsak ser ut til å engste seg over, ikke alle ingrediensene med rare og ukjente navn, samt at tilsetningsstoffer lovlig benyttes over lav sko av matindustrien. Det aller meste av bearbeidede varer – kjeks, potetgull, dressinger, boller, brød, osv. – inneholder én eller flere ingredienser som selv en med PhD i kjemi vil kunne ha store problemer med å gjenkjenne.
Jeg finner denne enorme bruken og tilstedeværelsen svært bekymringsverdig. De E-fylte bollene jeg fant på butikken ble aldri med hjem, for å si det sånn, selv om de var ganske fristende der og da. Faktisk var jeg betraktelig mer bekymret for alle ingrediensene med ukjente navn enn for melet og sukkeret i bollene, selv om det mengdemessig var mye mer av sistnevnte.
Problemet med kunstige tilsetningsstoffer
Problemet med kunstige tilsetningsstoffer kan oppsummeres i én setning: Vi er ikke tilpasset dem! Vi har rett og slett ingen evolusjonær erfaring med aspartam, polysorbate 80, karmosin (E122) og andre lignende stoffer man kan finne i moderne matvarer. I visse tilfeller har vi blitt eksponert for noen av stoffenes komponenter tidligere, men ikke i samme kombinasjoner eller mengder. Det er noe nytt!
Fra et biologisk perspektiv fremstår det å tilsette masse nye ting i maten som risikofylt. Personlig vil jeg gå så langt som å si at det er galskap, selv om de tilførte mengdene er forholdsvis små. Man overser fullstendig det faktum at vi, som alle andre organismer, er formet opp gjennom millioner av år med bakgrunn i de utfordringene og miljøforholdene vi har opplevd. Endres plutselig eksponeringene, vil det ha konsekvenser. Vi er vant til å spise dyr og planter fra naturen – ikke konglomerater av laboratorieisolerte og -fremstilte stoffer.
Ikke alle stoffer som faller innunder den noe løse og brede betegnelsen tilsetningsstoffer er skumle. Det sagt, på generelt grunnlag vil jeg si at det er lurt å være skeptisk til produkter med lange ingredienslister. Ikke bare fordi det gir god mening fra et tilpasningsperspektiv, men også fordi mange tilsetningsstoffer har vist seg å ha negativ påvirkning på glukosetoleranse, tarmflora, immunstatus og/eller kognitiv funksjon (1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8). Mye av forskningen på feltet er gjort på dyr, men allikevel, den burde få oss til å tenke tanken om at det vi i dag tilsetter maten ikke er så harmløst som vi har trodd.
Spesielt koblingen til tarmdysbiose er interessant og viktig slik jeg ser det. Det faktum at maten vi inntar ikke bare påvirker oss, men også mikroorganismene vi bærer på, som har en enorm innvirkning på vår helse, er viktig å ta til etterretning i diskusjoner omkring tilsetningsstoffer. Tilfører vi tarmfloraen noe nytt, vil det påvirke dens sammensetning, noe som igjen vil påvirke vår fysiologiske profil.
Hva med påstander om at x stoff er trygt i de konsentrasjonene som brukes i mat?
Det man vil kunne høre er at et tilsetningsstoff er ufarlig i de konsentrasjonene man kan få i seg gjennom mat. Typisk vil dette i stor grad være basert på studier der langt større doser av det aktuelle stoffet er tilført forsøksdyr, uten at man har observert noen tydelige abnormaliteter. Slik resonnering kan umiddelbart virke som en fornuftig tilnærming og måte å konkludere på. Hvis en haug med mus ser ut til å klare seg helt fint selv når de blir eksponert for titalls ganger så høye doser som det som er mulig å få i seg gjennom vanlig mat, må vel stoffet være ufarlig?
Tenker vi oss derimot grundigere om, tydeliggjøres det at det er mange spørsmål som ikke er besvart, spørsmål som: Hva slags effekter, hvis noen, har det aktuelle stoffet utover akkurat de potensielle effektene som har blitt studert? Har man klart å plukke opp eventuelle ‘mindre’, men potensielt viktige, effekter på ting som immunfunksjon, tarmflora, o.l.? Hva er langtidsvirkningene av inntak? Hvordan påvirker stoffet oss når det kombineres med andre stoffer?
Det er uhyre vanskelig å 100% fastslå at et tilsetningsstoff er harmløst, da det ikke lar seg gjøre å isolere/adskille og nøyaktig registrere virkningen av ett spesifikt stoff, i små mengder, over mange titalls år, i en stor studie med mennesker. Man bør derfor være noe skeptisk til uttalelser som at “x stoff har vist seg å være ufarlig i de mengdene som brukes i mat”.
Kort oppsummert…
Kunstige tilsetningsstoffer er noe veldig nytt i menneskets mattilgang og -hverdag. Dette burde få oss til å reagere, da våre grunnleggende ernæringstilpasninger og behov er genetisk bestemt på bakgrunn av vår forhistorie. I kombinasjon med forskning som peker mot at en rekke tilsetninger har uheldige helsevirkninger setter dette produkter med lange, komplekse ingredienslister i et svært dårlig lys. As always, whole foods rule!