Det er ikke så mange ting som gjør meg opprørt. Men når jeg hører noen si at salt ikke er noe å bekymre seg for, eller til og med at det er noe mange med fordel kan innta mer av, så merker jeg det vrir bryteren, til et varmenivå som gir bobler i topplokket. Dette gjelder da spesielt i tilfeller der budskapet legges frem som en anbefaling for andre. Det å tenke at det hvite næringsmiddelet fra havet er ufarlig i sitt eget sinn er en ting. Det å høylytt forkynne at alt saltet vi får i oss i dag ikke utgjør en trussel, eller til og med er bra for oss, blir noe annet.
Fra mitt ståsted, er det nesten ufattelig at noen kan si noe sånt. For meg blir det som å hevde at steinen går opp i været, snarere enn å falle ned, når man slipper den. Men det er altså ikke et mareritt, der ting er snudd opp ned, vi har å gjøre med her. Det er virkeligheten vi lever i.
På nettet, og da spesielt i visse «alternative» helseseksjoner, har det spredd seg en idé om at salt er et offer for justismord. Mye drevet frem av én fremtredende kardiolog og forsker, som med hjelp fra et knippe likesinnede har gitt denne uskyldsoppfatningen det som kan fremstå som vitenskapelige ben å stå på. I den siste artikkelen på området (1), gjentar de et budskap de har kommet med flere ganger tidligere (se f.eks. 2 og 3), nemlig at et saltinntak i den størrelsesordenen vi ser i samfunnet i dag ikke er for høyt, men der vi bør ligge.
Salt er et problem, ikke en løsning
Helseorganer verden over maner til saltreduksjon. Dette er basert på omfattende – jeg vil si uomtvistelig – evidens. Her har vi linjer med mekanistiske, eksperimentelle og observasjonelle studier som til sammen er svært tungtveiende. Det er ikke uten grunn at det er såpass stor enighet i ernæringsmiljøet om at salt er noe det er hensiktsmessig å redusere og begrense. Flertallet kan ta feil, men i dette tilfellet, klarer jeg ikke se hvordan det kan være tilfellet.
Vanlig bordsalt består av en kombinasjon av grunnstoffene natrium og klor. Natrium har fått mest oppmerksomhet, i ernæringssammenheng. Vi vet i dag mye om dette mineralet og rollen det spiller i kroppen. Sammen med andre såkalte elektrolytter, er det blant annet med på å regulere væskebalansen i kroppen. Inntar du mye salt, blir du tørst, nettopp fordi systemet etterstreber å opprettholde et riktig forhold mellom vann og stoff. Du vil også få høyere blodtrykk, som kan skade åreveggene og bidra til plakkdannelse, blodpropper og infarkt.
Dette er godt dokumentert. Det at ikke alle studier finner en tydelig sammenheng, betyr ikke at sammenhengen ikke er der. Det vil så godt som aldri være slik at all forskningen peker i samme retning. Forskjeller i studiedesign, antall og typen deltakere, måten man samler inn dataene på, og så videre, gir betydelig rom for variasjon i funn. Det betyr heller ikke at «common sense» og det vi opplever i hverdagen havner ut av vinduet. Setter du deg ned og spiser en pose potetgull, eller et måltid du har tilsatt masse salt i, vil du med stor sannsynlighet føle et behov for å drikke mer, både underveis og etter saltbonanzaen. Gjør du dette over tid, vil du også med stor sannsynlighet få tilbakemelding fra fastlegen om at blodtrykket ditt har gått opp.
Ikke alle reagerer likt på salt, og natriumbehov varierer noe, ut ifra blant annet genetikk, kroppsstørrelse, helsetilstand og aktivitetsnivå. Det sagt, så er det ingen som har godt av et saltinntak som er der oppe vi ligger i dag. I snitt får vi i oss rundt 10 gram i Norge og andre vestlige land. Få, hvis noen, har godt av et inntak som er over halvparten så høyt som dette. Det er jo også grunnen til at helsemyndighetene anbefaler at vi kommer oss under 5 gram.
Vitenskapen levner ingen tvil
At mye salt er uheldig for blodtrykket, og dermed hjertet og karene, er godt etablert, og noe mange er klar over. Noe som har fått mindre oppmerksomhet, er påvirkningen på tarmen og immunsystemet, som jo har systemiske effekter på kroppen. At salt er betennelsesfremmende, vet vi fra en rekke studier. Mye av dette er gjort i forsøksdyr og cellekulturer, ofte med relativt høye doser, men forskning på mennesker og med mer hverdagslig eksponering har også begynt å komme til i de senere årene. Som et eksempel, så fant man i en mindre studie fra 2015 at 12 gram salt per dag gav økt immunaktivering sammenlignet med lavere inntak, hos samtlige deltakere (4).
For de som måtte ønske å sette seg inn i vitenskapen på dette området, kan følgende artikler være nyttige:
- Sodium and Health: Old Myths and a Controversy Based on Denial
- Emerging evidence of an effect of salt on innate and adaptive immunity
- Over-salting ruins the balance of the immune menu
- Salt and hypertension: why is there still a debate?
- Sodium Intake and Hypertension
- A comprehensive review on salt and health and current experience of worldwide salt reduction programmes
- Dietary Sodium Intake and Risk of Cardiovascular Disease: A Systematic Review and Dose-Response Meta-Analysis
- Links Between Dietary Salt Intake, Renal Salt Handling, Blood Pressure, and Cardiovascular Diseases
Den første artikkelen på listen, som også er den nyeste, er skrevet av en konstellasjon av forskere, som i likhet med meg reagerer på saltreduksjonsmotsettelser med vantro og bekymring. Deres budskap er at…
Evidence supporting population-wide reduction in sodium intake is consistent, robust, and endorsed by such major health authorities as the WHO and NASEM. A comprehensive public health approach to reduce sodium in the food supply is underway to prevent millions of unnecessary deaths and billions in health-care costs. This important work aims literally to save lives. It should not be impeded or derailed by fatally flawed research. (5)
Et naturlig kosthold gir naturlig lite salt
Det kanskje tydeligste tegnet på at lite salt er hensiktsmessig er at man naturlig får i seg lite salt om man spiser et naturlig kosthold. Inntar du hovedsakelig frukt, bær, nøtter, havregryn, frø, grønnsaker, fisk og så videre, så havner du på godt under 5 gram om dagen. Du trenger ikke da gjøre noe spesielt, utover å hovedsakelig velge produkter som ikke er tilsatt salt, samt la saltbøssa stå i ro, naturligvis. Selv jeg, som er en stor og aktiv mann som spiser mye, får ikke i meg mer enn maks et par gram salt om dagen på et rent kosthold.
Man klarer rett og slett ikke å komme opp i et veldig høyt natriuminntak med mindre man spiser saltet mat, som følge av at det naturlige innholdet av natrium i de fleste matvarer er lavt. Frukt og grønnsaker, for eksempel, bærer på svært lite av dette mineralet. Du må spise over hundre kilo med epler og avokado for å få i deg like mye natrium som gjennom en liten porsjon (100 gram) potetgull. Tradisjonelle kostholdsmønstre med mye planter, viltkjøtt og annet naturen måtte tilby, befinner seg i så måte langt under vestlige kostholdsmønstre på natriumskalaen. Til gjengjeld er de mye høyere oppe på kalium. Dette mineralet er aktuelt da det bidrar til å motvirke de blodtrykksøkende effektene til natrium.
Jeg har hørt noen si at våre jeger-sanker forfedre kan ha fått i seg en god del natrium, men aldri sett en troverdig forklaring eller solid dokumentasjon på dette. Tvert imot har alle de ledende vitenskapelige stemmene på denne fronten vært tydelige på at vi evolusjonært sett har hatt et langt lavere natriuminntak enn det vi har i dag, og at dette avviket står sentralt i flere moderne sykdomsepidemier (Se f.eks. 6, 7, 8, 9, 10). Dette er noe jeg selv også har formidlet, deriblant i en relativt fersk artikkel på området i Advances in Nutrition (11).
Det er jo heller ikke slik at nålevende jeger-sankere inntar mye natrium. Analyser av maten og næringsinntaket til for eksempel Hadza-folket, ǃKung, inuittene, aboriginske urfolk og Yanomami-indianerne viser lave natriumnivåer (7, 11, 12, 13, 14, 15). Variasjon i leve- og matforhold gir noe variasjon i inntak, men helhetsinntrykket er at vi har å gjøre med en dose som er mange størrelsesordener lavere enn det vi ser i mer industrialiserte samfunn. Dette bidrar til å forklare den gode helsen, og da spesielt hjerte-karhelsen, som er dokumentert i disse gruppene (11, 12, 13, 16, 17, 18).
Samlet sett viser dette tydelig at det inntaket vi ligger på i det moderne samfunnet ikke er et normalt inntak. Det er skyhøyt, sammenlignet med det vi finner evolusjonært og i naturen.
Gjør deg selv en tjeneste: Vær varsom med salt!
Det å begrense inntaket av salt er blant det viktigste du kan gjøre for din helse! Vi trenger noe natrium og klorid, som i likhet med andre mineraler spiller en viktig fysiologisk rolle. Kroppen er dog flink til å holde på disse bestanddelene, og trenger i så måte ikke å få tilført store doser. I dagens salttunge omgivelser, er det nærmest umulig å få i seg for lite. Går du på butikken og leser innholdsfortegnelsen på baksiden av pakker, bokser og poser, vil du se at nesten alt inneholder salt. Mange tilsetter også salt i maten de lager hjemme, noe som kommer på toppen av den allerede store belastningen som industrielt produserte produkter gir.
Problemet med den forskningen som har blitt lagt til grunn for å bringe salt inn i varmen er at den er svært ensidig. Det er mye kirsebærplukking blant forfatterne, noe som gir et preg av en sterk agenda. Har man allerede fremmet et syn, i artikler og bokutgivelse, vil man være disponert til å jobbe for å forsvare dette synet. Man vil føle på en slags forpliktelse, og potensielt la en del objektivitet fare. Denne inklinasjonen er åpenbart hemmende for vitenskapen. Jeg er helt for å utfordre eksisterende narrativer (jeg har gjort det selv), men i tilfellet med salt oppfatter jeg det som at man treffer langt utenfor skyteskiven, med den følge at uskyldig forbigående havner i stor fare.
Jeg synes det er viktig å akseptere at andre har andre meninger enn en selv, og prøver generelt å være tolerant og ikke hisse meg opp om noen sier noe jeg er uenig i. Men akkurat når det kommer til salt, og utviklingen man kan se visse steder med å gå i den motsatte retningen av den man lenge har blitt oppfordret å gå i, merker jeg – som du nok har registrert underveis i denne artikkelen – at jeg har litt kort lunte. Grunnen til dette er at jeg oppfatter det som en ekstrem og svært helseskadelig trend. Informasjon er ikke ufarlig, når den får folk til å gjøre farlige valg.