Vi lever i en tid der sensur i mange tilfeller trumfer korrekthet. Grunnleggende fakta om helse, natur og mennesker slipper ikke til i dagens politisk korrekte mediebilde. Ting man tidligere tok for gitt, er svartelistet, og de som fortsatt forfekter dem, holdes nede og ute av establisementet. Selv med massiv dokumentasjon og biologisk viten i ryggen, står man i dag i fare for å miste jobb, ry og taleplass om man ytrer visse upopulære eller ubehagelige sannheter.
Her er 5 slike…
1) Vaksiner har begrenset effekt i møte med viruspandemier
Elementær evolusjonær forståelse tilsier at det å sette inn et massivt vaksinasjonspress ovenfor viruspopulasjoner legger til rette for mer resistente virus. Dette er akkurat det man har sett under COVID-pandemien, der virus med mutasjoner i den vaksinesensitive komponenten (spike proteinet) har fosset frem. Nå rulles det ut nye sprøyter, nettopp av den grunn at koronavirusene evolverer i møte med barrierer og utfordringer. Dette er ikke noe nytt, men det samme man har sett hos f.eks. influensavirus og antibiotikaeksponerte bakterier.
Hadde Darwin levd i dag, ville han utvilsomt vært skeptisk til meldingen som ble presentert for folket – at koronavaksinen er svært trygg og effektiv. Han ville sett det enhver evolusjonsmann som ikke har blitt hjernevasket av massemediene ikke kan unngå å se, nemlig at en sprøytedominert pandemistrategi fort kan komme til å bite oss i rumpa, ved å gi fortrinn og boltreplass til virusvarianter som vi, og da spesielt de mest sårbare – syke og eldre, ikke har beskyttelse mot. De av oss som prøvde å slippe til med denne bekymringsmeldingen, ble stående ute i kulda, bortvist fra medienes varme.
2) Distinkte populasjonsgrupper eksisterer, og det er betydelige forskjeller mellom dem
100 år tilbake i tid, ble det tatt for gitt innen naturvitenskapen at menneskeraser eksisterer, og at det er signifikante psykologiske og fysiologiske forskjeller mellom dem. Delvis på grunn av Nazi-Tysklands atrositeter, er slik oppfatning i dag uglesett og kansellert, erstattet av en politisk korrekt forestilling om at vi alle er like. Dette kan jo høres ut som en fin tankegang. Det er bare et lite problem: den har ingen biologisk eller vitenskapelig forankring. Overveldende dokumentasjon viser at det er forskjell på oss, i en lang rekke trekk – alt fra sykdomsrisiko til muskelfibersammensetning til intelligens til hormonnivåer.
Dette er jo også akkurat det man vil forvente å se, om man tenker evolusjonært. Vi har ikke utviklet oss i identiske omgivelser etter vi bevegde oss ut fra Afrika for rundt 70.000 år siden. Forholdene har variert, og varierer fortsatt den dag i dag, noe som gir opphav til ulikhet. Det finnes ingen vei utenom det. Uavhengig av hva vi måtte kalle de distinkte gruppene (ordet ‘rase’ har jo en del negative konnotasjoner ved seg), vil realiteten være den samme. At det nå støtt og stadig dukker opp reportasjer i internasjonale medier som fornekter noe man tar for gitt for alle andre arter, viser hvor langt på avveie vi har havnet.
3) Elektromagnetisk stråling er helsefarlig
Det å hevde at stråling fra mobiltelefoner, rutere og annet trådløst utstyr utgjør en helserisiko kan i dag få en plassert i kategorien alternativ kvakksalver. Bevisbyrden har havnet på de som motarbeider strålingen, snarere enn på de som dekker landskapene våre i den. Dette sier noe om hvor sterkt pengene og fremgangsjaget står i dagens verden.
Tenker vi biologisk, forstår vi umiddelbart at alt det elektromagnetiske utgjør en fare. Det er jo noe helt nytt, som hverken vi eller andre arter har noen tilpasninger ovenfor. Det har kommet på et millisekund, evolusjonært sett, og tatt flora og fauna på senga, med buksene nede, totalt genetisk uforberedt. Evidensen for fare er storstilt (se f.eks. denne, denne og denne publikasjonen), men møter en vegg i form av sterke industriinteresser og tause massemedier.
4) Det finnes bare to kjønn, og det er betydelige forskjeller på dem
Biologisk sett, er det kun to klare menneskekjønn, og de er forskjellige på mange områder. Dette er noe man pleide å ta for gitt, men som i dag fort kan bringe en ut på dypt vann, utsatt for woke-ideologiske bombeangrep, om man påpeker det. Den mest grunnleggende forskjellen på mannen og kvinnen er at førstnevnte har Y-kromosom, mens sistnevnte kun har X. Hannen produserer sædceller, mens hunnen lager egg. Sjeldne hermafrodottiske unntakstilfeller fjerner ikke hovedregelen.
Man kan identifisere seg som noe annet enn det man er, men dypt nede, i cellekjernen, er man fortsatt det man ble født som. Det er den harde biologiske sannheten. Innunder dette kan vi ikke i lys av vår kjønnsdelte evolusjonsbakgrunn med integriteten i behold hevde at kjønnene er like, med de samme forutsetningene og preferansene. Personlig synes jeg det er synd og trist at man i dag ofte gjør det. Ikke bare fordi det strider mot all forskningen som viser forskjeller (se f.eks. denne, denne, denne og denne publikasjonen), men fordi det visker ut det fantastisk vakre maskuline og feminine.
5) Den moderne medisinen svikter der det gjelder mest
Den danske forskeren Peter Gøtzsche havnet i hardt vær da han gikk ut mot legemiddelindustrien og hevdet at reseptbelagte midler i dag er den tredje ledende årsaker til død i Europa og USA. Spesielt så har han vært kritisk til antidepressiva og måten psykiatrien i dag lener seg på pillebokser. Påstandene hans står i kontrast til oppfatningen om at den moderne medisinen har elevert livene våre, til uante høyder.
Det er ingen tvil om at vi har kommet langt på flere områder, som kirurgi og transplantasjon. Men det er jo ikke lidelser som kan fikses av dette vi i dag lider og dør i hopetall av. Det er tilstander som diabetes, tarmkreft, kviser, hjerte-karsykdommer og kronisk umettethet. Der kommer den konvensjonelle medisinen til kort. Det er ikke én reseptor, eller noen få gener, som er involvert i slik kronisk sykdom, men mangfoldige biologiske faktorer og mekanismer. Så lenge det er symptomer og legemidler som står i fokus, ikke korrigering av fundamentale misforhold relatert til ernæring, livsstil og levemiljø, vil vi fortsette å feile der det gjelder mest.
Hvorfor snakke om dette?
Hvis en sannhet er støtende eller deprimerende, hvorfor bringe den ut i lyset? Jo, fordi det å ikke gjøre det kan gi mer problemer enn det å gjøre det. Når det kommer til vaksiner, stråling og medisiner, er det åpenbart uheldig om skaderisiko ikke gjøres kjent. Det kan medføre at vi i uvitenhet tar valg som er uheldige både for oss selv og andre. Det samme er gjeldende for tabubelagte forskjeller mellom grupper og kjønn. Dekker man over disse, kan det føre til at vi tar beslutninger som setter individer og samfunn i knipe – en situasjon preget av konflikt, misnøye og utenforskap.
Vi må tørre å snakke om det ubehagelige. Gjør vi ikke det, havner vi i en falsk og farlig virkelighet.