Mange er klar over at solariumsbruk øker risikoen for hudkreft. Spesielt om det gjøres ofte.
Noe som har fått mindre oppmerksomhet, er at det også øker risikoen for infeksjoner.
Besøkende kan bringe mikroskopiske uhumskheter inn i solsalonger, og desinfeksjonsmidler kan dyrke frem resistente bakterier.
Dette er et kjent fenomen ved antibiotikabruk, men 1+1 legges ofte ikke sammen til at desinfisering utgjør samme fare. Ikke bare på hendene, men også i og på omgivelsene.
En undersøkelse i New York fant farlige bakterier på 10 av 10 testede solsenger og -fasiliteter.
The most commonly found pathogens were Pseudomonas spp. (aeruginosa and putida [5/10]), Bacillus spp. (5/10), Klebsiella pneumonia (4/10), Enterococcus species (3/10), Staphylococcus aureus (3/10), and Enterobacter cloacae (2/10).
Om noen eller alle av disse er resistente mot benyttede rengjøringsmidler, oppgis ikke, men det er godt mulig det er tilfellet.
Desinfisering dreper ikke rubbel og bit. Noe mikrobielt liv overlever, og det får da mye spillerom.
Dette gjelder så vel i Norge som i USA, så selv om studien er derfra, er det grunn til bekymring også her.
Intetanende solhigere kan dra med seg patogener både inn og ut av solarier, på huden, og i tarm og lunger. Smittes man, kan det forårsake både kort- og langvarige helseplager, med inflammasjon og symptomer som mageknip, slapphet og kjipe sår.
Plagene vil ikke nødvendigvis være akutte og alvorlige nok til at man knytter de opp mot solariet, og der ligger også noe av faren: at man ikke oppfatter koblingen og avslutter solariumsbruken.
Å være påpasselig med rengjøring av senga før og etter bruk er ikke nok, da all desinfiseringen står sentralt i dannelsen av en kunstig, ubalansert økologi.
Det kan virke forlokkende med lys, brunfarge og vitamin D, men det er altså grunn til å være varsom og tenke seg om to ganger før man benytter solarier.