Jeg har flere ganger uttalt meg kritisk til proteintilskudd. Nå sist i denne saken.
Reporten spurte mange spørsmål. Kun et lite utvalg av mine svar fikk plass og kom på trykk. Slik det ofte er.
Her er resten også, for de som måtte være interessert i et større innblikk.
1. Alt er jo nærmest blitt et proteinprodukt i disse dager. Hvor bekymret er du for utviklingen? Er det alarmerende?
Ja.
2. Når du sier at proteinprodukter basert på myseprotein er «noe av det verste du kan putte i kroppen» [Korreksjon fra meg: jeg hadde uttalt at «Slik jeg ser det, er mange av disse proteinproduktene noe av det verre du kan putte i kroppen»] – hva mener du med dette konkret? Hvorfor er det så «jævlig» for oss?
Altså, det finnes naturligvis verre ting en kan putte i seg. Bensin, muggsopp, sterk brennevin og så videre. Det sagt, blant føde- og drikkevarer, oppfatter jeg proteinprodukter basert på myseprotein som noe av det verre, av flere grunner.
Det er kraftig prosesserte produkter basert på en proteintype som er innrettet mot tidlig vekst og utvikling hos pattedyr (kalver). Myseprotein har en utpreget effekt på et vekstregulerende kompleks i kroppen kalt mTORC1. Overstimulering av dette styringssenteret er knyttet til mange av sykdommene vi opplever i Norge og vesten, deriblant kreft. Det samme er overstimulering av insulin, hvor myseprotein også er spesielt potent.
Den best dokumenterte sykdomskoblingen er opp mot kviser (akne vulgaris). Her har vi både gode teoretiske og mekanistiske forklaringer og funn fra empiriske undersøkelser. Akne er sjeldent blant grupper som lever og spiser mer i tråd med slik vi mennesker har gjort tidligere, men har skutt til værs i våre vestlige samfunn, i takt med endrede leve- og spisevaner. Det er i betydelig grad, men ikke utelukkende, et symptom på ugunstig ernæring.
Både det raffinerte myseproteinet og de kunstige tilsetningsstoffene i proteinproduktene forstyrrer tarmfloraen – en annen grunnårsak til helseplager og sykdom i våre samfunn. Fra kroppsbyggingsmiljøer har det anekdotisk blitt rapport om tarmbesvær og andre plager knyttet til proteinpulverbruk. Det er naturligvis svært praktisk med proteinshakes, og ikke alle pulvertyper er like ille, men de er alle raffinerte og kunstige sett opp mot ekte mat.
[Tillegg: I tidligere korrespondanse nevnte jeg at tarmfloraforstyrrelse og uheldige helseeffekter som følger med det kan gi dårligere treningsprestasjon og restitusjon, bla. via inflammasjon, noe som betyr at proteinpulver-bruk faktisk kan slå ut i motsatt retning av den intenderte.]
3. Hvor sterk mener du dokumentasjonen er for at regelmessig inntak av myseprotein faktisk gir negative helseeffekter hos mennesker? Er det først og fremst mekanistiske studier, dyrestudier eller har vi også gode studier på mennesker?
Som nevnt, foreligger det best og mest dokumentasjon inn mot kviser. Det lar seg lettere studere enn for eksempel kreft, da det er utfordrende å isolere effekten av proteintilskudd opp mot en sykdom som ofte utvikler seg over lengre tid og opptrer sent i livet. Det sagt, så er det en tydelig kobling mellom melk og melkeprotein og spesielt prostatakreft, fra undersøkelser med mennesker.
Min skepsis til proteintilskudd bunner i en totalvurdering av viten som finnes og jeg har på området. Det inkluderer en vurdering av hva vi har spist og tilpasset oss opp gjennom vår evolusjonshistorie, hvordan ulike komponenter i maten vites å påvirke oss, hva vi ser i befolkningsstudier og mer presist hva vi vet om melk som mat og spesifikt myseproteinet.
Totalt sett vil jeg si at det er overbevisende dokumentasjon for negative helseeffekter, men det er ikke nødvendigvis noe man vil se bare ved å titte på et par studier. Det er også viktig å merke seg at det vil være scenarioer der proteinprodukter kan eller vil være gunstige. Jeg tenker da på tilfeller der man av en eller annen grunn ikke klarer å dekke proteinbehovet på andre måter.
Mange fitnessentusiaster kan dog fort overdrive proteininntaket om de benytter shakes, og det vil i seg selv være helsemessig uheldig. Det vil forskyve andre matvarer og næringsstoffer og potensielt gi et unødvendig høyt energiinntak, med ekstra fettlagring. Jeg har full forståelse for at det er enkelt å ta seg en shake, men ved å lage større porsjoner av ekte mat og ha nøtter, egg og lignende på lur, kan den store majoriteten dekke proteinbehovet uten tilskudd.
4. Mener du at vanlige folk bør slutte å ta seg en proteinshake eller proteinbar etter trening?
Ja.
5. Hvis en frisk person trener mye og tar seg en proteinshake/bar med myseprotein daglig, mener du at vedkommende bør slutte med det?
I utgangspunktet vil jeg råde vedkommende til det, ja, men som nevnt vil det jo avhenge av om personen «klarer» å få i seg nok protein gjennom andre kilder. Er valget mellom å ikke dekke proteinbehovet, og ta seg en proteinshake eller -bar, er det sannsynligvis bedre med sistnevnte.
6. Er det forskjell på rent myseproteinpulver og produkter som barer, puddinger og ferdige shaker?
«Grunnsubstansen» er det samme, om varen er basert på myseprotein. Dog vil noen produkter være mer problematiske enn andre. Mye avhenger av proteinttettheten, altså hvor mye protein det er per mengde mat, samt innholdet ellers.
7. Du nevner jo graden av prosessering, søtning og tilsetningsstoffer og dets effekt på tarmflora – hva vet vi her?
Her vet vi en god del, og det kommer stadig mer forskning. En hoved- og grunnutfordring med de kunstige søtnings- og tilsetningsstoffene er at de er helt nye introduksjoner i menneskekostholdet. Vi er ikke tilpasset dem eller tarmfloraendringene de skaper. Dette er et grunnleggende biologisk perspektiv som har manglet i ernæring og medisin.
8. Er det forskjell på myse og andre typer protein når det kommer til proteinprodukter? Er det først og fremst melkeproteiner du er kritisk til? Med andre ord: Er det greit med en shake eller proteinbarer etter trening hvis den er basert på en annen type protein – erteprotein, hamp, soya etc? Eller er du kritisk til samtlige proteinprodukter?
Godt spørsmål! Jeg har i hovedsak snakket om myseprotein, da det foreligger klart mest forskning på det. Det er også den klart mest brukte proteintypen i tilskudd og matprodukter. Det sagt, så vet vi også en del om kasein, den andre mest brukte typen fra melk. En mer saktevirkende variant.
Det som spesielt er viktig å merke seg med kasein er at nedbrytningsprodukter (peptider) av denne proteintypen binder seg til opioid-reseptorer i hjernen. Dette er sannsynligvis en viktig grunn til at små menneskebarn, kalver og så videre trekkes mot mors bryster og jur, gang på gang. Det er igjen essensielt å merke seg at komposisjonen og funksjonene til melk er formet for pattedyrenes avkom: deres ve og vel, frem til de transitterer til annen mat. Å innta konsentrerte doser av en spesifikk komponent fra denne væsken, gjennom livsløpet, er høyst unaturlig fra et utviklingshistorisk ståsted.
Når det kommer til proteinprodukter basert på proteintyper fra andre matvarer, er det mindre kunnskap å gå på, og jeg kan mindre om dem. Noen av de samme farene som med melkebaserte produkter vil uansett være gjeldende. Det gjelder spesielt den abnormale næringssammensetningen (ingen mat fra naturen har en lignende sammensetning som prosesserte proteinprodukter) og innhold av smak- og tilsetningsstoffer.
9. Du har jo nevnt tidligere at syrning og koking kan se ut til å fjerne noen av de negative effektene ved melkeproteiner (om jeg husker rett, hehe): Betyr dette at du heller anbefaler en proteinyoghurt, enn en proteinshake – selv om begge er basert på melkeprotein?
Syrning og koking var der gunstig spesielt fordi det nøytraliserer mRNA-substanser i melk. I myseproteinpulver er det ikke i hovedsak de substansene som er problemet, selv om de også kan spille inn, og disse behandlingsmetodene vil i så måte ikke ha samme effekt. Det sagt, så kan en proteinyoghurt være bedre enn en shake.
Det vil avhenge av hva den inneholder og næringssammensetningen. Er den basert på melk, og ikke isolert myseprotein, vil proteininnholdet være lavere, men helsemessig vil den være bedre. Jo mindre tilsatt sukker og søtningsmidler, jo bedre. Generelt vil jeg anbefale å styre unna proteinprodukter med lengre ingredienselister, men det beste er å holde seg borte fra dem fullstendig.
10. Legg gjerne til hvis du har noen andre refleksjoner
Jeg tenker det er viktig for forbrukeren å være klar over at det er et enormt markedsføringsmaskineri bak proteintilskuddene. Det er big business. Jeg tenker også det er viktig å være klar over at mange av studiene som er gjort på området har fokusert spesifikt på proteintilskudd og muskelvekst, ofte uten å matche proteininntak mellom deltakergruppene, og så godt som alltid uten å sjekke for uheldige effekter på for eksempel tarmflora, immunsystem eller generell helse.
Myseproteintilskudd er ikke klassifisert som doping, men det er noe av det nærmeste man kommer som ikke er det. I biologisk og praktisk forstand er det av en markant anabolsk natur. Man tar en spesifikk type protein fra melk, som har den funksjon i naturen å stimulere vekst og bygning hos unge kyr, konsentrerer dette i produkter til mennesker og gir dem grønt lys til å konsumere disse produktene uten legale restriksjoner.
Oppfølgingsspørsmål
11. «Du skriver ved et par anledninger «tilstrekkelig inntak» eller «nok protein» – hva legger du i det? Vet jo at her er det mange, og til dels delte meninger.»
Proteinbehov avhenger av flere forhold, som kroppsvekt, alder, kjønn og aktivitetsnivå og -type. Typisk anbefales det fra 1.2 til 1.8 gram per kilo kroppsvekt for treningsfolk. En tommelfingerregel er 20-40 gram i hvert hovedmåltid.
Merk at mennesker og mange andre arter har en sterk appetitt for nettopp proteindekning, da det spiller en så viktig rolle i oppbygning og -funksjon. Hvis man inntar lite protein, som en prosent av totalt energiinntak, vil man fort overspise som følge av dette. Merk også at selv om treningsfolk trenger noe mer protein enn andre, så er det ikke enormt mye mer som behøves, og de har også naturlig et høyere totalt mat- og energibehov og -inntak, så da går også proteininntaket opp med det.
12. Du nevner også best dokumentasjon hva gjelder kviser (akne vulgaris), kunne du bare lagt ved dette?
Oversiktsartikler:
- Evidence for acne-promoting effects of milk and other insulinotropic dairy products
- Acne vulgaris: a disease of Western civilization
- Implications for the role of diet in acne
- Acne vulgaris: The metabolic syndrome of the pilosebaceous follicle
- Potential role of FoxO1 and mTORC1 in the pathogenesis of Western diet-induced acne
- Dietary intervention in acne: Attenuation of increased mTORC1 signaling promoted by Western diet
- Linking diet to acne metabolomics, inflammation, and comedogenesis: an update
- Lifetime Impact of Cow’s Milk on Overactivation of mTORC1: From Fetal to Childhood Overgrowth, Acne, Diabetes, Cancers, and Neurodegeneration
Div. studier:
- The Effect of Whey Protein Supplements on Acne Vulgaris among Male Adolescents and Young Adults: A Case-Control Study from North of Jordan
- Acne and whey protein supplementation among bodybuilders
- Acne located on the trunk, whey protein supplementation: Is there any association?
- Incidence of acne vulgaris in young adult users of protein-calorie supplements in the city of João Pessoa – PB*
- Whey protein precipitating moderate to severe acne flares in 5 teenaged athletes
- Dairy intake and acne development: A meta-analysis of observational studies
- The effect of milk consumption on acne: a meta-analysis of observational studies
- Milk consumption and acne in teenaged boys
- Milk consumption and acne in adolescent girls
13. Samt skriver du befolkningsstudier – hvilke studier sikter du til her?
I konteksten jeg nevner det i svarene til deg, sikter jeg ikke til noen helt spesifikke, men mer det større helserelaterte datagrunnlaget man har fra studier på befolkninger med ulike typer kosthold, deriblant kosthold helt uten melk og proteintilskudd.
14. Du nevner at protein og da særlig prosesserte produkter med myseprotein kan ha negativ effekt på tarmfloraen – har du en studie på dette?👍
Uttalelsen er basert på følgende:
- Teoretisk vurdering av funksjonen til melk og komponentene i den, inkludert peptidene (skape tarmflora og immunmiljø unikt for det unge pattedyret)
- Anekdotiske erfaringer fra fitnessmiljøer
- Studier på effekten av kunstige søtningsmidler på tarmflora (f.eks. denne, denne, denne og denne). Sukralose (sucralose) og acesulfam K (acesulfam potassium) brukes i mange myseproteintilskudd. Andre tilsetningsstoffer i tilskuddene vil også kunne være problematiske i denne sammenheng.
- Vurderingen til en av verdens ledende tarmfloraeksperter (her)
Det er begrenset med eksperimentell forskning som går konkret på effekten av myseproteintilskudd på tarmflora. I en studie med atleter fra 2018 ble det konkludert med uheldige effekter, men man vil også kunne finne studier som konkluderer andre veien. Dette er ikke overraskende, da funksjonen til proteinene i melk er bidra til å skape en spesifikk og gunstig bakterieflora i tarmen til den unge. Har man en overvekst av patogener, vil antimikrobielle peptider fra myseproteinet kunne hindre disse, men de vil ikke fremme den tarmflorakomposisjonen som er ønskelig hos en voksen.